kunst & scene

Du har sikkert kjent det på kroppen; At det har blitt trangere overalt, enten det er i form av overfylte trikker og busser, manglende skoleplasser eller eskalerende boligpriser, krympende boligstørrelser og skyhøye husleier.

Oslo har vokst med 33 prosent siden 1950, mens det omkringliggende Akershus har hatt 188 prosent vekst i samme periode. Og mer skal det bli. I 2030 regner man med at nær 1.5 millioner vil være bosatt i Oslo og Akershus.

– Oslo stopper ikke ved bygrensen! Samfunnsgeograf og rådgiver i Norsk Form, Guro Voss Gabrielsen, og Peter Hemmersam, arkitekt og førsteamanuensis i Urbanisme ved Arkitekthøyskolen, er begge klare på dette.

– Vi kan ikke la byutvikling stoppe ved bygrensen, for den er for lengst overskredet. Man må snakke om Stor-Oslo, sier Hemmersam.

Folkemøter

Byen er rett og slett full. Sist det skjedde var på 1870-tallet. Da ønsket Aker kommune en byutvidelse av Christiania, fordi stadig flere byens «vanskeligstilte» samlet seg på Briskeby, som da tilhørte Aker. Kommunen mente at Christiania selv måtte ta seg av disse, ved å innlemme områdene.

I dag fører presset på boligmarkedet i Oslo by til at stadig flere flytter utenfor bygrensen, mens de fortsatt jobber innenfor. I 1948 ble hele Aker kommune innlemmet i Oslo. Er det kanskje tid for igjen å utvide?

På DogA (Norsk Design- og Arkitektursenter - DogA) blir det både en serie folkemøter kalt Oslo vokser, arrangert av Norsk Form og Arkitekttriennalen, og en utstilling hvor Plan- og bygningstetaten (PBE) inviterer Oslos befolkning til å komme og se mulige grep for å håndtere Oslos vekst. Utstillingen, som åpner tirsdag, presenterer frittstående norske og europeiske konsulenters idéer. Se bildene her

– Vi ønsker at folk skal gjøre seg kjent med mulighetene og delta i den offentlige debatten før et formelt forslag til kommuneplanen blir utarbeidet, sier etatsdirektør Ellen S. de Vibe.

Giga-Oslo

I dag passerer 150 000 Oslo S i døgnet. «Det andre Oslo», d.v.s. de omkringliggende kommunene, er fremtidens Oslo som vil huse en stadig større del av Oslos befolkning, sier Peter Hemmersam.

Et eksempel er Lillestrøm, hvor befolkning vokste med 36 prosent og Kjeller som økte med hele 49 prosent i perioden 1997-2008, har blitt et knutepunkt i Stor-Oslo og du kan komme deg raskere inn til sentrum herfra enn fra Torshov.

– Den kompakte byen står for en gammeldags urbanisme, sier Hemmersam.

På Institutt for Urbanisme og landskap jobbet studentene hans i høst med en rekke prosjekter under headingen Future City, hvor man så på Oslo og de omkringliggende kommunene som den helheten mange i praksis er i dag. I disse prosjektene har studentene laget forskjellig visjoner og forslag til løsninger for Oslos vekst.

– De viser en annen måte å tenke på, selv om de ikke nødvendigvis er ment å bli satt ut i praksis. Det arkitekter kan gjøre er å levere bilder av mulige fremtider, å vise konsekvenser av de valg som tas, hvor man havner dersom man velger den ene eller andre retningen.

Satelitt-byer

Det er kollektivtrafikken som er ryggraden i byutvikling. Så hva om man tenker lenger enn i dag? Christine Fjellestad og Joachim Provoost viser i sitt prosjekt hvordan en by som Hønefoss ved hjelp av lyntogforbindelse under marka vil kunne knyttes til Oslo S med en reisetid på ca. 15 minutter.

Saken fortsetter under illustrasjonen

Lyntog fra Hønefoss: Christine Fjellestad og Joachim Provoost har sett på hvordan man kan håndtere Oslos befolkningsvekst og arealmangel som et alternativ til å la byen vokse inn i Marka. Hønefoss kan ved hjelp av lyntogforbindelse under marka vil kunne knyttes til Oslo S med en reisetid på ca. 15 minutter. Ut i fra et tidsperspektiv utgjør dette et bynærhet som kan måle seg med mange av Oslos sentrale bydeler.

Silje Andrea Sæverud har sett på muligheten for å gjøre om det gamle jernbanesporet til Kolbotn om til en trikkeskinne. Dette fordi de miljømessige effektene, strukturelle kravene og inngrepene i omgivelsene er mye mindre for en trikk enn for et tog.

Dagens togstasjon opptar 5500 kvadratmeter. Ombygging til trikk vil redusere massen med mer enn 50 prosent og vil være en integrert del av byens sentrum, slik man har lykkes med på Rådhusplassen i Oslo.

Estetikk og miljø

– Bare det som er vakkert er virkelig robust, sier Peter Hemmersam. I sitt prosjekt «Living With Infrastucture» har Emilie Lamer Schjetlein laget en estetisk løsning på problemene som E18 medfører i Sandvika; Støv, luftforurensing samt det at veiens beliggenhet skiller byen fra sjøen og gjør området mer eller mindre ubrukelig.

– Selv om E18 forsvinner vil den gamle veien høyst sannsynlig bli liggende. Jeg har forsøkt å vise at man må begynne å tenke annerledes i forhold til infrastruktur og se på hvordan veien kan bidra til å øke kvaliteten i områder den berører, forteller Schjetlein.

– Jeg har forsøkt å finne estetiske og funksjonelle, miljøvennlige løsninger. Jeg har sett for meg en installasjon laget av biologiske materialer som er selvrensende og krever lite vedlikehold. Tanken er at veien skal gi deg en opplevelse både innenfra og utenfra.

Saken fortsetter under illustrasjonen

Slik kunne det vært i Sandvika, hvor E18 skiller byen fra sjøen og gjør området ubrukelig.

Slik er det i Sandvika.

Liv i kvadraturen

Et annet hovedgrep i byutvikling er å bygge tettere. Midt i Oslo sentrum ligger Kvadraturen, et område man de senere år har forsøkt å gjøre til en levende bydel.

25 000 har sin arbeidsplass her, men kun 600 personer bor her. Gjennomsnittsbeboeren er en single mann som er 25-35 år gammel.

Synne Bergby og May Kristine Andersen stusset over at Oslo tilsynelatende har gitt opp å gjøre sentrum til et bærekraftig område. I prosjektet "Sustainablilty and the perfect city block" fra 2010 ville de vise hvordan man kan skape en bærekraftig bydel ved å bygge på eksisterende struktur.

«Det perfekte kvartal» er bygget slik at området inngir en følelse av trygghet. Det kombinerer boliger med et rikt utvalg fritidsaktiviteter, forskjellige typer butikker og restauranter. På hustakene er det hager og møteplasser som fremmer et godt naboskap.

– Det virker som at myndighetene syns det er lettere å forholde seg til nye områder enn å utvikle eksisterende, sier Bergby til Oslopuls.

– Kommunen kan ikke bare sitte og vente på private initiativ. Kvadraturen har i dag lite av det som skal til for at folk flest vil bo her og ingenting for familier. De få utestedene og kulturinnslag som finnes er ikke nok til å trekke folk og butikkene sliter. I dag fungerer bakgårdene i hovedsak som parkeringsplasser og passasjene mellom dem er stengt. Det hindrer naturlig flyt av mennesker. Gjennomfartstrafikken holder høy hastighet. I tillegg preges området av prostituerte og narkomane. Disse faktorene kveler aktivitet på gateplan. Området har et enormt potensial, særlig nå som Fjordbyen er i ferd med å utvikle seg.

Kvadraturen fyller i dag få av de kriteriene som kreves for å være et bærekraftig område. Denne modellen illustrerer hvordan man ved å bygge på eksisterende bygninger kan skape en kvartalsstruktur som gir redusert energiforbruk og bedre luftkvalitet ved å tilføre grøntområder på vertikale flater og tak, vindmøller og solcellepaneler, samt tilfører mer areal og programmer på tak og i bakgårder.

Les mer på Aftenposten.no