kunst & scene

Riksteatret feirer Olav H. Hauges 100-årsjubileum med forestillingen Kom ikkje med heile sanningi. Resultatet er blitt en vakker og velklingende teatertime med og om en fremragende norsk dikter.

Olav H. Hauge var dypt rotfestet i hjembygden Ulvik i Hardanger, og naturen der inspirerte ham i sterk grad. Men han skrev ikke bare om naturen, om vinden, havet og stjernene. Han var opptatt av de små, hverdagslige tingene som øksen, ljåen og sleggen. Og av politikk, filosofi og religion. Han så med humor og undring på livet rundt seg.

Dramaturg Ola E. Bø og regissør Ola B. Johannessen har tatt for seg lyrikeren, og forestillingen som nå sendes ut på turné, er basert på dikt og dagboksnotater. Det er blitt en finstemt reise gjennom livet og diktningen. Tilsammen tegner oppsetningen et bilde av en sympatisk, jordnær og reflektert personlighet.

Beskjeden mann.

Forestillingen åpner dørene for dikterens liv på varsomt vis. En usnobbete og stillfaren mann trer frem. Hauge som gartner. Hauge som kalte seg selv en vanlig arbeidsmann. Som ikke dro til Oslo for å få kritikerprisen, fordi «det høver ikkje for ein arbeidsmann å møta fram på slike stader». Han som filosoferer over Ibsens Brand. Som hyller Nikolai Astrups malerier. Som innrømmer at han nok interesserer seg mer for engelsk litteratur enn for gartnerfaget. Han som sliter med psykiske problemer, men takker for de samme erfaringene. Hauge i ensomhet. I møte med kvinnen og kjærligheten. I undring og angst. I glede over livet.

Scenerommet er hvitt. Et avhugget tre og en stubbe definerer rommet, der rekvisittene ellers er en rake og mange bøker som stables rundt i overkant mye. På scenen er det bare én skuespiller, én sanger og én musiker. Stein Grønli, i snekkerbukse og lusekofte, veksler mellom å spille Hauge og å presentere tekstmaterialet. Det gjør han med tilstedeværelse og varme. Her er det ordene og diktene som skal frem. Og de speiler både tro og tvil, uro og glede, ro og ettertanke.

Grønlis makker, operasanger Eir Inderhaug, løfter dikt og dikter frem til oss i salen. De utgjør en symbiose. Hun er livskraften. Han er undringen.

Komponistene Ragnar Bjerkreim og Per Indrehus’ musikk spilles finstemt av Ket Iren Lødemel. Tonene er godt integrert i forestillingen og utdyper teksten. Kom ikkje med heile sanningi er blitt en vakker hyllest til Hauge.