kunst & scene

Alt om skolerevyene 2008

Vi aner ugler i mosen helt fra starten av. Det er noe som ikke er som det skal på Lambertseter. Det er selvsagt noe alle som kommer fra andre kanter av byen alltid har visst, men vi lar nå fordommene ligge foreløpig. Mer relevant er den hylende, mystiske mannen på balkongen som avbryter sketsjene, gjør skuespillerne homo (som om det var det verste som kunne skje? Fordomsfulle idioter! Eller?) og bringer generell uhygge og undring over revyen.

Uvanlig høyt nivå

Like raskt som vi skjønner at noe er skrekkelig galt, oppdager vi at revyen er hjemsøkt av et spøkelse som lager krøll i en allerede mystikkspekket forestilling. Mer bør jeg ikke avsløre av den røde tråd, for selv om plottet avsluttes noe tynnere enn jeg hadde håpet, fungerer det godt for å bringe revyen sammen som helhet. Sketsjene som ikke har så mye med det overnaturlige temaet å gjøre, faller likevel innenfor streken, som del av den revyen som saboteres.

Litt unødvendig komplisert logikk kanskje, men med et ekstremt høyt nivå på skuespillerne, for ikke å snakke om tekster og regi, fremstår revyen som en festforestilling.

Komikkens høyder

Det er sjeldent å oppleve en revy med så mange gode numre (unntaket er den skrikete "RLSN" som med fordel kan slettes) at det er vanskelig å plukke ek.jpgler. Jeg må derfor trå til med en lang liste som likevel er altfor kort. "Den alternative middagen" som befester det overnaturlige temaet, "MC MK" som viser mullah Krekar i et heseblesende hiphop-show, de keege gutta i "Båtliv", den aggressive "Vaktbikkja", politiske og barnekjære "Onkel Jan og Vennene Hans" som er helt over kanten, ekst.jpgantomimen i "Pant og Sime", og kampen om "Smil!" er alle unormalt gode.

Den fantasifulle bruken av filmsnutter (som følger skuespillerne bak scenen, Krekar ut på glattisen som norgespatriot og rammefortellingen tilbake til fortiden) er med på å heve de allerede glitrende sketsjene til nye tinder. Der oppe i høydedragene treffer vi også på noen ideer og noen tekster som grenser til det allment akseptable. I stedet for å utforske det paranormale trer enkelte av sketsjene over i det ubehagelige politiske landskapet rasisme og fremmedfrykt. Men hemmeligheten er å skjønne at Lambertseterrevyen ikke driver gjøn med de marginaliserte, men med de dumme og fordomsfulle, nettopp ved å fremstå som sistnevnte.

Dette viser at gjengen i "Mot norrrmalt" behersker en mer avansert form for humor enn de fleste andre skolerevyer i byen. Og de behersker fremføringen av den enda bedre.

Alt om skolerevyene 2008