kunst & scene

– Det holder på å klikke for meg! Jeg har liste, på liste, på liste med ideer. Nå må jeg bare få det ut.

Etter et par utsettelser er Mina Hadjian endelig klar med sitt nye prosjekt, nettstedet minarki.com. Her finner man både nett-TV, nettradio, blogg og comunity. Hun har hverken kjente mediehus, eller store penger i ryggen, og alt arbeidet gjøres foreløpig på dugnad, men til gjengjeld sitter hun for en gangs skyld i sjefsstolen selv.

– Det skal bli deilig å kunne gjøre ting uten at jeg først må overbevise et møterom om at det er riktig å gjøre.

– Her blir det ingen som kan sette grenser for meg.

– Dette høres jo litt farlig ut?

– Minarki er fullstendig frihet med kardemommeloven i bånn. Det betyr at jeg kan mene hva jeg vil, så lenge jeg har respekt for folk.

– Og jeg har jo mine egne moralske grenser.

– Så du ville for eksempel ikke tullet med Mia Gundersens voldtektshistorie slik som Otto Jespersen gjorde?

– Nei, herregud, selvfølgelig ikke! Det er jo så billig. Skulle jeg kødde med Mia Gundersen, ville jeg heller spørre henne om hvorfor hun lot Se og Hør ta bilde av henne i brudekjole på dass i sitt eget bryllup.

– Jeg sparker uansett ikke folk som ligger nede, jeg bare røsker dem opp og ber dem skjerpe seg.

Nysgjerrig på folk

Foto: Ingar Haug Steinholt

På åpningsdagen vil det blant annet bli première på den nye serien «Mina sporer opp». Første funn er den biologiske faren til Pia Haraldsen, som Mina har ønsket å intervjue lenge, og som hun endelig fant i sommer.

– Dette er ikke noe utleverende bullshit. Vi hadde en kjempehyggelig prat, og han er for øvrig noe av det nydeligste mannfolket jeg har møtt, forteller hun.

– Det er bare løøøøv lissom, legger hun til og gliser.

– Tror du Pia Haraldsen kommer til å sette pris på det?

– Nei, sikkert ikke, men det er ikke mitt problem. Jeg dro på God Kveld Norge-festen bare for å fortelle henne at faren hennes var kul, men hun latet som om hun ikke visste hvem jeg snakket om.

– Målet mitt er hverken å provosere, eller drite ut folk. Jeg er bare sjukt interessert i mennesker.

Ga Sivert finger’n

Foto: Ingar Haug Steinholt

Som en stor fan av både ytringsfrihet og menneskerettigheter har Mina nylig inngått et samarbeid med Amnesty i Norge. Alle som har blitt intervjuet til Miniarki har derfor blitt bedt om å stille opp på en ti sekunders reklamesnutt for Amnesty.

Dette har gått som smurt, minus ett tilfelle:

– Sivert Høyem i Madrugada ville ikke stille opp. Da jeg spurte managementet hans forklarte de at bandet gjorde ikke sånne ting. Hallooo! Vi snakker om menneskerettigheter! Hvordan går det an å ikke drive med sånn? Det hadde vært unnagjort på ti sekunder.

– Jeg ble så forbanna at jeg sto først på konserten etterpå og ga ham finger’n.

Ingen bråkebøtte

Hver uke fremover vil Mina legge ut ferske TV-klipp, radioinnslag og blogginnlegg på sitt nye nettsted. Men hun har ikke planer om å drive Minarki som et soloprosjekt.

– Her skal det ikke bare være meningsonani fra meg. Dette er en toveisgreie, Minarki er deg og det er meg. Dette gjør vi sammen, slår hun fast.

– Blir du sinna, glad, sur, eller provosert, alt er bra. Det verste jeg vet er likegyldighet.

– Alle slipper altså til?

– Det ville jo bare vært kjedelig hvis alle skulle være enig. Målet mitt er å vekke folks følelser. Du må gjerne mene noe helt annet enn meg, bare du mener noe.

– Folk bryr seg generelt for lite i dag, de er stort sett opptatt av materialisme og janteloven. Det er en gjeng med skremte mennesker.

– Så du mener at folk flest har dårlig oppdragelse?

– Det er for lite høflighet, særlig i Oslo. Folk er sure og stresset, med hue opp i sin egen ræv.

– Mange av disse folkene ville sikkert ment at det er du som er en bråkebøtte?

– Jeg har brukt mange år på å lære meg å si ting på en respektfull måte. Jeg er ikke noen bråkebøtte, jeg er bare veldig nysgjerrig. Dessuten vet jeg å oppføre meg høflig i sosiale settinger. Den neiingen kunne jeg sikkert vært foruten, men det er bestemors skyld.