kunst & scene

Til Aftenpostens forside

Oslopuls - guide for OsloTil Oslopuls' forside

 
 

Hvit og uvant inntar Snøhettas nye operabygning Bjørvikas sjøkant - et første trinn mot fjordbyen.
Foto: Stenersen Tor Greiner

Hvit og uvant inntar Snøhettas nye operabygning Bjørvikas sjøkant - et første trinn mot fjordbyen.
Foto: Stenersen Tor Greiner

I takt med omgivelsene

Arkitektkontoret Snøhettas opera fremstår som et innbydende kulturbygg og oppholdssted - og en ny plattform å se byen fra.

OPERAEN

Bjørvika, Oslo

Byggherre: Statsbygg

Arkitekter: Snøhetta AS

1100 rom fordelt på 38 500 kvadratmeter

Materialer: Marmor, glass, tre, stål

En åpen internasjonal arkitektkonkurranse i 2000 ledet til 240 innsendte forslag. Juryen valgte Snøhettas forslag, og beskrev vinnerprosjektet som poetisk og en konkret respons til byen.

I 2003 ble det fysiske arbeidet påbegynt


SNØHETTA AS Grunnlagt 1989. Driver en praksis som integrerer arkitektur, landskapsarkitektur og design. Legger stor vekt på sterke konsepter og teamwork.

Har kontorer i Oslo og New York. Omtrent 100 ansatte fra en rekke land.

Noen oppdrag: Lillehammer Kunstmuseum, Karmøy
Fiskerimuseum, Biblioteket i Alexandria, Institutt for nevrobiologi i Marseille, den norske ambassaden i Berlin, kulturhus i Sandvika, paviljong for Serpentine Gallery i London.

 
 
SOM ET SKINNENDE HVITT, steinhardt og uvant landskap inntar Snøhettas nye operabygning sjøkanten, og svarer på akutte oppgaver: Operaen tilfører Oslo samtidsarkitektur, den er et anslag i utviklingen av en ny bydel og kan trolig bli retningsgivende for en påkrevd satsning på kulturbygg i en hovedstad som er fattig på oppgraderte institusjoner.

Se flere bilder fra Operaen

Puslespill.

Å komme seg til Oslos nye opera er likevel ingen enkel sak. De trafikkmessig nokså overveldende forholdene fortoner seg uløste, de to gangbroene over E18 er på alle måter provisoriske. Men har man først kommet frem, er det både fredfylt og innbydende å krysse Snøhettas lille bro og bevege seg langs det hvite marmordekket som skrår opp fra sjøen.

Hovedinngangen vender mot Oslo sentrum, og ankomsten går gjennom roterende sluser i et trangt glassrom med form av en skråstilt slisse. Det lille rommet refererer til eldre kirkers våpenhus, og forsterker det som kommer: foajeen. Brede stålprofiler lar imidlertid glassveggen tape noe av sin lette transparens.

En operafoajé er areal for ankomst, pauser og sirkulasjon. Her ser og møter man andre; her har man forventninger eller lar inntrykk synke. Snøhettas foajé er et stort og ukonvensjonelt rom som åpner mot fjord, by og mennesker. M

en det hersker en viss kamp om oppmerksomheten her, i møtet mellom ulike materialmessige og arkitektoniske elementer: Marmorgulvet strekker seg utenifra og inn, en monumental eikevegg hvelver seg ut i rommet, skjeve betongsøyler er spredd utover, en stor trapp leder opp til saler og snodde gangbaner, og billedkunstner Olafur Eliassons grønt opplyste vegg av abstrakte snøkrystaller gir uavklarte assosiasjoner til islamsk ornamentikk. For øvrig inkluderes billettsalg, butikk og restaurant, og mot sør - bak stålprofiler, tredobbelt glass og et 450 kvadratmeter stort solcellepanel - glitrer Oslofjorden.

Operaen er som et stort puslespill der mange rom skal plasseres sammen på best mulig måte, man kan undre seg over om andre, kanskje viktigere rom, har fått sin plass og form før foajeen. Eksempelvis fortoner både utearealer og den stor salen seg mer vellykket.

Hesteskoform.

Storsalen, med plass til 1400 mennesker og visstnok med flotte akustikkforhold, er bygningens hjerte - og smykke. Det hesteskoformede rommet med balkonger i fire etasjer er omgitt av et mørkt eikeinteriør. Det ammoniakkbehandlet treverket og oransjerøde stoltrekk tilfører salen varme og substans, nærmest i kontrast til en imponerende lysekrone - som med 17000 glassdeler og 4200 lyspærer dekker femti kvadratmeter av himlingen.

Lillescenen med plass til 600 gjester, er plassert nord for den store. Her kan man arrangere mye annet enn operaforestillinger, og dermed nå ut til et annet publikum.

Toalettbesøk kan anbefales: De mørke toalettrom uttrykker rå luksus og kulhet, med utstrakt bruk av flisemosaikk, granitt og stål. Veggene er malt i murpussteknikken stucco lustro, som gir en marmoraktig effekt.

Romfordeling.

To strukturerende prinsipper trer frem. Det ene omfatter omgivelser og ankommende publikum. Det andre gjelder romfordelingen for praktiske funksjoner bak scenen som omkledningsrom, kontorer, lagerrom og øvingssaler. Flere av disse er organisert rundt en felles lysgård, mens øvingssaler er lagt mot en slående fjordutsikt. Arkitektene har sympatisk lagt stor vekt på arbeidsplassene for Den Norske Operas omtrent 600 ansatte.

Operaens strukturerende prinsipper bryter, viker og overlapper hverandre, og bidrar til en gradert overgang mellom byggets nord- og sørside, henholdsvis fasade og ryggrad. Midt i denne overgangen er scenetårnet og et teknisk tårn plassert. Men den praktiske delen av operaen, som vender mot Akerselva, fortoner seg avvisende og kjedelig.

Landskapsgulv.

Operaen har vært sammenlignet med et isfjell, og det er ikke vanskelig å se for seg at deler av den snøhvite bygningskroppen ligger under skråstilte "isflak". Å bevege seg i uteområdet er en storslått (arkitek)turopplevelse: På nesten umerkelig vis blir utegulv til tak - og en ny plattform å se byen og fjorden fra. Den hvite marmorens assosiasjoner til fornemme palasser utfordres av så vel naturmetaforikken som tilgjengelighet, og kontrasteres svakt av tårnenes aluminiumsdekke, påført et abstrakt mønster av kunstnerduoen Løvaas & Wagle.

Det hvite landskapeter befriende funksjonsløst; det er et sted å være. For min egen del ble det uforglemmelig nullstillende å befinne seg på toppen av denne arkitekturen, under en lysgrå himmel. Det spørs imidlertid om ikke solen kan virke blendende på godværsdager, og gjøre solbriller og beskyttelseskrem like påkrevd som i påskefjellet.

Snøhettas operaprosjekt uttrykker en slående kombinasjon av bymessig tenkning og dristig landskapsomlegging. Operaen oppleves som et tydelig integrert park- og strandområde, som "vokser" ut av bakken og opp fra sjøen. Om ikke landskap og bygning blir ett, er elementene i det minste vanskelig å skille fra hverandre.

Utnyttelsen av landskapsgulv utgjør et kjennetegn ved Snøhettas byggestil, slik vi kjenner den fra blant annet biblioteket i Alexandria. Også formen, et svakt reisende signaturbygg, fortoner seg som et varemerke.

Bjørvika.

Operaen er et signalbygg med egenverdi, men også et forhandlende element i et område med mange faktorer. Operaen er første steg mot Oslos satsing på å bli en "fjordby", og skal i tillegg være generator for den nye bydelen Bjørvika. Så lå også ønsket om urban transformasjon bak politikerens valg av plassering. Snøhetta utarbeidet sitt operaforslag før det eksisterte planer for omgivelsene. I dag kan man til og med se konkrete resultater av disse.

Så kan man innvende at Bjørvikas skjebne i for sterk grad er knyttet til operaens potensielle suksess; at politikerne lener seg for mye på dette elementet. Det er imidlertid ikke vanskelig å se at Oslo har fått en opera som uttrykker nivået innen norsk arkitektur og entreprenørskap - i dag. Nå er det myndighetenes oppgave så raskt som mulig å sørge for at E18 ikke opprettholder et uoverstigelig skille mellom byen, operaen og fjorden.

Blant annet dette kan du oppleve i operaen i år:

Åpner med festaften

Rock, jazz og Bollywood på operaprogrammet

Halve byen vil i operaen

 

Si din mening!

 
 
         

Hva andre mener

Tjenester

Mest lest

  • Byliv

    Busskorrupsjonen gir trengsel

    De nye leddbussene skulle fjerne trengselen på 21- og 54-bussen fra nyttår. Men så sprakk korrupsjonssaken...
  • Kunst & scene

    Oslo som Metropolis

    Oslo vokser raskere enn noen annen europeisk by. Hva det betyr for deg, og hvordan fremtidens Oslo kan...
  • Byliv

    Sentrum står i stampe

    Rivingen av Bispelokket har gitt propper, lange køer og frustrerte reisende. Ruter er i ferd med å miste...
  • Restaurant & Mat

    Lekkert latinamerikansk

    Omsider har vi fått en ny, mexicansk restaurant i Oslo: Habanero er et hett tips på Grünerløkka.
 
 
 
 
 

Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.

Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad

Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen

Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no

Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd

Webmaster

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern