kunst & scene

Teaterteltet holder rundt 50 grader pluss der den grønnkledde Silje Lundblad danser rundt på slak line og besværer seg over at Peer ikke ser i hennes retning. Mens Mor Åse, Marte Germaine Christensen, som vanlig stiller seg tvilende til et bukkeritt sønnen påstår å ha opplevd. Bare noen dager gjenstår før fire ukers intens prøvetid er over på scenen i Frognerparken.

Peer selv heter Jakob Oftebro i det sivile. Så kan vi jo gjette hvem faren hans er. Trioen Valkyrien All Stars gnir ut de tøffeste, blåeste hardingfeletoner. Døden, i Mariann Holes skikkelse, hvisker til oss bak kulissene at truppen var kjempeheldig med musikerne Tuva Livsdatter Syvertsen, Erik Sollid og Ola Hilmen:

- Det var de som fant oss og spurte om å få bli med, opplyser Døden med lett forklarlig entusiasme.

"Hvis det kan interessere Dem at vide, så er Peer Gynt en virkelig Person der har levd i Gudbrandsdalen", skrev Henrik Ibsen til sin forlegger i København høsten 1867. Snart 139 år senere drar manusforfatter Nærum stykket forbi virkeligheten og inn i det bokstavelige.

- Sfinksen snakker og trollene er virkelige, sier Nærum. - Hadde vi hatt med en bøyg, så hadde den vært virkelig også. Dette er den bokstavelige Ibsen, ikke bilder i en manns hode, slik jeg har sett stykket bli presentert som.

Forestillingen skal også være Ibsen for barn. Stilt overfor en slik utfordring, forsøkte Nærum først å flytte handlingen over i en sandkasse, men det prøvde han bare i to minutter.

- Det gikk raskt opp for meg at det ikke var noe poeng i å "puse til" stoffet. Så det ble "Peer Gynt" med alle ingredienser, fyll, hor og svik. Hele "Peer Gynt", servert uten pause, men rensket for vanskelige ord og fortalt for barn.