kunst & scene

Det kommer ikke an på størrelsen. Kort kan også være godt. Det beviser Askerrevyen. Den har et fiffig helhetlig tema, nemlig kort i alle varianter: Kort fra en kortstokk forklarer sketsjene eller presenterer dem, og det drysser med korte ordspill som "jeg kom til kort" eller "får håpe oppholdet blir kort".

Parodien på Toppen Bech som i "Herskapelig" forteller om gymsalen vi sitter i og en tidsreise til forrige sketsj er gode og originale ideer. Dessuten er aktuelle temaer som forskningsskandalen og "Elektron"-saken fint bakt inn i revyen, uten at dette er selve hovedfokuset i sketsjene.

For eksempel kan plutselig en SAS-kaptein komme inn i en legesketsj for å bestille sykemelding. Dette gjør at underholdningsverdien holder seg, og temaene skygger ikke over humoren. Slik får revyen en slags diskret nyhetsverdi og et samfunnsperspektiv. Det kler den godt. Et annet positivt trekk er selvironi. I en sketsj kommer bøndene fra Hemsedal til Asker for å ta hevn og rasere villaene deres.

Revyen er dynamisk finstemt der den veksler mellom lange og korte sketsjer. I den beste korte sier en gutt i en altfor liten T-skjorte som det står Lano på, at "det er jeg som er Lano for liten", og en jente i en tilsvarende altfor stor T-skjorte presenterer seg som "det er jeg som er Lano for stor".

Nyhetsopplesning og sketsj fra legekontoret føles litt oppbrukt og uoriginalt. I en russe-sketsj skal den festlige russen få den kjipe kristenrussen til å drikke med refrenget "Nå er russefeiringa i gang/vi drikker oss drita nok en gang". Plumpt og tannløst.

Dessverre avsluttes sketsjene innimellom med punchlines som enten halter inn i sceneskiftet eller som rett og slett ikke eksisterer. Men når alt kommer til alt, så overskygges halting av sjarmen, en på-kanten-men-veldig-morsom hyldest til de kortvokste og noen glitrende replikker:

- Jeg skal til Syden i ferien.

- Hvor da?

- Hovedstaden, tror jeg.