kunst & scene

Les også anmeldelsen av Marit Voldsæters nye show: Morsommere, frekkere, mer vanvittig

For Østfold Høyre gikk ikke valget i 2009 så bra, men var det gått bedre, ville ikke Brede Bøe hatt tid til å stå på Chat Noir med eget show. Da ville han sittet på Stortinget, og det ville vært et stort tap for publikum. Valgets kval er kultivert, mangfoldig, musikalsk og muntert, i et par velberegnede innslag hylende morsomt, og det viser Brede Bøe som en entertainer i wide screen.

Som den dannede mann han er, og slik at alle skal føle seg velkomne, har han laget forskjellige versjoner av åpningen: svensktopp for østfoldingene, Puccini for borgerskapet på Frogner og Skillebekk, noe for dem som ønsker kristen formålsparagraf, og for operahatere den gode nyhet at Operaen ikke har driftsbudsjett til å dekke publikumstilstrømningen.

Nostalgi og engasjement

Brede Bøe er i bredere og i bedre form enn noen gang. Han leverer glitrende underholdning for voksne, med referanser lenger tilbake enn sine egne 40 år.

Han begynner med sitt fødselsøyeblikk i Moss i 1969, men drømmer nostalgisk om at han burde vært født i 1919; de fleste av hans musikalske referanser ligger i 1940-årene, og hans politiske engasjement stammer fra 1980-årene.

På repertoaret i sitt veldreide og engasjerte show, har Bøe, i nydelig tospann med regissør Per Olav Sørensen, satt alt fra gamle eventyr til Siv Jensen, flere velrettede spark til alle i «fordi jeg fortjener det»-generasjonen, samt fitnesskurs for damer– det sistnevnte et vanvittig nummer med en bøylehest.

Han er en ikke helt edruelig klokker som lanserer kostnadseffektiv hordevelsignelse og samlebåndsdåp, og han plasserer nennsomt en hilsen til Dag Frøland med en sviende oppgradert versjon av «Solkongen i sin speilsal».

Bøes talent som parodiker er velkjent, og han har videreutviklet to av sine skikkelser med det aller største hell: Stoltenberg senior som selvoppnevnt «kommikasjonsriver» for guttungen, og Tor Erling Staff som bruker eventyret om Rødhette og Ulven i sitt ulveforsvar mot Ola Nordmann.

Eventyrlig er også hans fremførelse av H.C. Andersens Sommerfuglen, et øyeblikks alvor som glir rett inn i den stramme showsammenhengen – og aldri overdrives i retning Per Aabel. «Mr. Bojangles» er et glansnummer, en hyllest til Sammy Davis jr., men også helt Brede Bøes.!

Respekt!

Opprinnelig, det vil si i fjor sommer, var dette et førvalgsshow. Nå er det også politisk spisset, men det finnes andre valg å ta i livet.

Bøe har for eksempel valgt gode tekstforfattere – Rune Dahl Bjørnsen, Dagfinn Nordbø, Pål Nielsen, Ingrid Bjørnov og Geir Meum Olsen – og lekkert følge av en jazztrio med Anders Aarum, kapellmester, arrangør og diverse instrumenter, Hermund Nygård, slagverk og Jens Fossum, bass.

Dette er et show det står respekt av: Takk til Østfolds Høyre-velgere!