




Norges mest norske Grimsrudfamilien har år på år blitt kåret til Norges mest norske familie, men sliter før årets kåring grunnet en opprørsk datter og en sønn som befinner seg noe utenfor den norske virkeligheten. Annengenerasjonsinnvandreren Benon ønsker bare å bli akseptert som en av gutta på jobben, men oppdager at nordmenn ikke alltid vet helt hvilken type innvandrere de ønsker seg. Reklamemannen Brynjar sitter på toppen av livet, og tror han kan selge og oppnå alt. Når moren blir syk, og alt han vil, er å få henne innlagt på sykehus, viser det seg at det gjerne ikke er så enkelt.
![]() |
Med disse tre scenarioene som utgangspunkt, setter Rudrevyen for seg å fortelle om det norske. Med omveier om en ung gutt som har en drøm om å klemme kviser på folk, et homoerotisk eventyr mellom Alf Prøysen og Leif Juster, halling, vampyrer, jenter som har fått nakenbilder av seg lagt ut på Facebook og norske eventyr, kommer de godt i mål.
Publikum vrir seg nesten i stolen, når påminnelsene om akkurat hvor norske vi er, treffer som de skal. Første akt avsluttes med et ensemble av internasjonale musikkstjerner utkledd som norsk matpakkeinnhold som innstendig ber oss nordmenn om å holde på nistemattradisjonene.
![]() |
Publikum rister av latter, og gleder seg til hva som kommer etter pause. Det norskeste av det norske, Alexander Rybak, dukker opp i egen person i pauseunderholdningen, og det er nesten så det blir altfor norsk, og det er vel nettopp det som er meningen.
Fallhøyden før andre akt blir derfor ekstra høy, og dessverre faller revyen noe utfor etter pause. For mange av numrenes potensial forsvinner i avslutninger som ikke sitter helt som de skal, og poeng som ikke kommer frem.
![]() |
Noen av numrene, som Brynjars kamp med det norske helsevesen, kunne med fordel ha blitt strammet noe inn, for å løfte den gode revyen enda et hakk.
Når det er sagt, må revyens mange sterke sider fremheves. Scenen er fra første stund fylt med skuespillere, musikere og dansere som gir alt, hele veien. Det gir ikke mening å trekke spesielt frem noen av skuespillerne, siden alle er stødige og svært morsomme på scenen, og samspillet dem imellom alltid sitter slik det skal. Nervene virker som de har prellet av, slik at hver gang de går på scenen er de 100 prosent til stede og i karakter.
![]() |
I første akt tyr de noen ganger til festlige norske dialekter for å sikre at karakterene deres skal være morsomme, noe som virker unødvendig, siden de alle i kraft av eget skuespillertalent greier å lokke latteren frem hos publikum. Deres talent ble også gjenspeilet i sangen.
Alle de åtte skuespillerne synger så godt at man bare venter på at de skal åpne munnen igjen, og særlig Julie Lervik Irvung imponerer stort. Bandet står som støpt på scenen og følger handlingen med intet mindre enn 17 musikere på scenen.
En scene som er enkelt bygget opp med rosemaling på siden (selvsagt), og som ved hjelp av raske sceneskift og enkle kulisser lett flytter handlingen i tid og rom.
Rudrevyen er energi, latter, spilleglede, og veldig norsk.
Publisert: 07.01.10 10:02
Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.
Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad
Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen
Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no
Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern