




Lagseier til individualistene Jeg ble så stressa. Klokka var sju, og jeg satt fast, eller T-banen satt fast, i tunnelen mellom Ensjø og Helsfyr. Men heldigvis ventet de med å sette i gang revyen for meg. Kanskje ikke så rart siden dette på en måte handler om meg, at jeg skal komme dit og skrive noe om dem.
Lambertseterrevyen (eller Corneliarevyen) Alt handler om meg! viser hvordan vi alle er unike, at verden burde se akkurat meg og mine hverdagslige gjøremål. Vi ser hvordan bloggerne har blitt viktigere, eller hvertfall morsommere å høre på, enn kjedelige akademikere og hvordan jeg kan vite alt om hun jeg gikk i klasse med for tre år siden, gjennom Facebook-statuser som "gleder meg til å se Stian igjen for tredje dag på rad!<3<3".
![]() |
I åpningsnummeret slåss de åtte skuespillerne om plassen, og hvem som skal få bytte ut revynavnet med sitt eget navn. Og så synger de: «Jeg vil bli husket som den jeg er/ som et stort talent som har sterke meninger/ som aldri vil bli glemt». Og musikken fra bandet i YouTube-vinduet er så fin. Lambertseterrevyen har tatt det ned der andre tar det opp, hvis dere skjønner. Hver sketsj har omtrent tre rekvisitter og skuespillerne stort sett er kledd i sort. Men derfor er det lett å se hvor gode tekstene er.
![]() |
På Jonathan fra Spotify-sketsjen og i en del andre sketsjer tok det litt tid før jeg skjønte hva som var poenget. Men det var bare fordi sketsjene generelt har en original vinkel, som individualismens nyhetsopplesere som bare snakker om seg selv. Og dialogene er veldig gode, noen ganger var det nesten så jeg ikke turte å le fordi jeg var redd for å gå glipp av det neste som skjedde. Skuespillerne var så bra at man nesten trodde de var dårlige. Det så ut som om de ikke spilte, som om de ikke anstrengte seg.
Jeg lo sånn da alle leste Knausgård (bøkene handler jo om meg), og en av dem bare, «har dere kommet til der han ser oppvasken tørke?» og en annen bare, med litt høytidelig stemme, «ingen kan se oppvask tørke som Karl Ove Knausgård!»
![]() |
Det var kanskje et par sketsjer som ikke var helt på høyde med de andre (Skriftestund og Wilhelm og Hedvig). Men det veies opp godt skuespill, og av de jeg lo så mye av at jeg ble sliten i magen. Som sketsjen der samtidsteateret og barneteateret hadde slått seg sammen på grunn av dårlige tider i kulturlivet. Andre akt var full av originale ideer, jeg vil helst ikke spoile for mange (internhumorinnslaget var dritbra, han bare «grønske!», dere skjønner hva jeg mener ;)). Som andre kjente nettsynsere må jeg understreke at jeg ikke får betalt av noen for å skryte av dem, jeg gir bare god karakter hvis jeg synes det er bra. Og jeg vil ha mer, så nå tenkte jeg kanskje å spørre om de ville lage en ny revy for meg om en måneds tid. De gjør vel det for meg?
Publisert: 09.02.10 00:19
Oppdatert: 12.02.10
Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.
Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad
Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen
Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no
Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern