oslopuls mener

Uferdig puslespill

Rosenvilderevyen starter med unnfangelse i første sketsj og avslutter med begravelse i nest siste. Livet imellom skal, ifølge åpningssangen, være et spill, hvor alle er en brikke som passer inn. I Rosenvilderevyen faller dessverre ikke alle brikkene på plass.

Imponerende mimikk

Skuespillerbrikkene er av varierende form og størrelse. Av og til fungerer de kjempegodt sammen som når Erla Audunsdottir og Hakon Aune er dverger som gjør opprør mot NSB, når synkronsvømmerne ikke får vann i bassenget eller når hele ensemblet er på do sammen.

Annette Lunde og Erla Audunsdottir.

Annette Lunde er en uvurderlig brikke man ikke kommer utenom. Hennes tilstedeværelsen på scenen, mimikk og sangstemme er imponerende.

For mye forutsigbart

Andre ganger virker ikke puslespillet ikke helt ferdig lagt, som i Melk og Taxi, hvor mangelen på gode tekster får skuespillerne til å rope ut replikkene sine for å prøve å gjøre dem morsomme, uten hell. Dessverre er det ofte sånn at tekstbrikken ikke helt fungerer.

Fra venstre: Jostein Bhezad Radford, Håkon Aune og Edward Rieber Mohn

For mange sketsjer er forutsigbare og avsluttes uten særlig sluttpoeng. Dette understrekes av at flere av numrene ikke virker ferdig innøvd.

Spilldans

Spilltematikken opprettholdes hovedsakelig av dansebrikken, hvor danserne tolker dataspill gjennom dans. En morsom idé, som sørger for at temaet ikke blir slått ut av spillet.

Det er synd at rosenvildespillet ikke får på plass alle sine brikker, for når de virkelig gjør det, som når Lunde er fanget i et fettberg eller naboskolene blir hetset, er Rosenvilderevyen et spill man gjerne vil delta i.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!