musikk

- Vi ville ha noe spektakulært og litt utenom det vanlige. Det finnes neppe noen artister i Norge som i like stor grad appellerer både til barn og rockemusikere, sier en fornøyd pressetalsmann for Øyafestivalen, Jonas Prangerød.

Det er ingen tvil om at det vil ljome en allsang eller tre over Middelalderparken når Knutsen & Ludvigsen åpner showet på festivalens siste dag.

- De to har jo hatt mye å si for oppveksten til både publikumet vårt og artistene. Vi er kjempeglade for at de har sagt ja, sier Prangerød.

Dyktig gjeng.

- Er vi bekreftet til Øyafestivalen sier du? Ja, det var en gledelig nyhet for meg også. Helt fenomenalt! Jeg hadde jo satt av datoen, ler Øystein "Knutsen" Dolmen på telefonen.

Da Knutsen & Ludvigsen spilte for et smekkfullt Rockefeller nylig, var det blant annet med ex-kineser Ulf Risnes og Sola Johnsen fra DumDum Boys. Denne gang er backingbandet yngre og hentet fra en annen landsdel. Under navnet The Trainconductors finner vi bergensligaen Sondre Lerche, Julian Berntzen, Tarjei Strøm fra Ralph Myerz og Bård Ylvisåker, blant annet. De spilte med Knutsen & Ludvigsen i Grieghallen i romjulen i fjor.

- Vi har vært heldige som har fått dem med igjen. De guttene gjør alt vi sier og er mye dyktigere enn oss, skryter Dolmen.

Backingbandet fra Bergen er gode venner og har spilt lenge sammen på fritiden. Drømmen var å få spille hele "Juba Juba"-plata live. Julian Berntzen luftet ideen om et konsertsamarbeid for Gustav "Ludvigsen" Lorentzen, deretter var veien til Grieghallen kort.

- Det gikk fra en spøk på gutterommet til virkelighet. Alle vi har vært store fans av Knutsen & Ludvigsen siden barndommen, men at vi skulle spille på Øya sammen, hadde jeg aldri trodd. Det er fantastisk, sier tommeslager Tarjei Strøm.

Lansering på månen?

Det er 24 år siden første gang Knutsen & Ludvigsen opptrådte på festival. Det var på Visefestivalen i Haugesund.

- Å spille på musikkfestivaler gjennom årene har på mange måter vært vår skole. Det skal bli veldig ålreit å få frisket opp lærdommen. Særlig å få spille på Øya, blant så mange kanoner innen musikk. Jeg blir rent rørt jeg, særlig siden vi egentlig har vært oppløst i nesten tjue år, forteller Øystein Dolmen.

- Publikum blir jo også eldre. Det er de samme som følger dere nå som hørte på da de var barn?

- Jo, men vi drar med oss nye generasjoner også, uten at jeg skjønner det helt selv. På Rockefeller var det alle slags folk mellom tjue og nitti.

Selv om de gamle heltene gleder seg til neste sceneopptreden, har de ingen planer om å lage en ny plate i studio. Foreløpig.

- Nei, det har vi ikke, selv om vi har noe materiale liggende, sier Dolmen.

Resten av resonnementet er det Knutsen som fullfører:

- Kanskje vi legger ut noe på nettet, kanskje lanserer vi en låt på månen med en romferge. Eller kanskje oversetter vi alt direkte til afrikansk og gir det ut i Afrika.