musikk

- Amerikanerne nasker ofte vaskemaskinene våre, sier Farbror Blå, alias Kristopher Schau, oppgitt. Sammen med bandkollegene Egil "Farbror Blå" Hegerberg og Aslak "Farbror Blå" Guttormsgaard nyter han en kopp sort formiddagskaffe på en brun kafé.

Oslo er regntung, nå. Fortvilelsen i øynene hans gir gjenskinn i kaffen. De tre blåkledte musikerne gir Oslopuls intime betroelser fra deres siste USA-opphold.

Rock med konsekvenser

Men først går vi litt tilbake i tid. I tretten år har hvitevarerockerne underholdt publikum rundt om i landet med sine heidundrandes og hardtslående show. De har slått i stykker utallige vaskemaskiner, tørketromler og vaffeljern. Selv om konsekvensene er at Aslak har fått pukkelrygg, Egil ser ut som en dinosaur og Kristopher har fått en overdimensjonert overkropp, har de fortsatt å gi folket det de vil ha.

Særlig populære er de blitt for sin tolkning av Bonnie Tyler-klassikeren "Total Eclipse Of The Heart". Et ti år gammelt klipp fra moroprogrammet "Lille Lørdag" fant veien ut til Internett, og en hel drøss mennesker har lastet ned klippet. Særlig har amerikanerne tatt Hurras Tyler-tolkning til sine hjerter, noe som førte til at trekløveret ble invitert over dammen på en måneds turné i fjor høst.

- Men det skal også sies at det finnes mange hyggelige skraphandlere der borte, som nesten ofrer livet sitt for å skaffe oss de hvitevarene vi trenger, legger Aslak til.

- Hva lærte dere ellers om det amerikanske folket på denne turneen?

  - Det viktigste vi lærte var egentlig veldig forbløffende. Det viser seg nemlig at norsk er et internasjonalt språk på linje med esperanto, fortsetter Aslak.

- Jasså?

  - Ja, i utgangspunktet trodde vi at amerikanerne var negative til alle andre språk enn sitt eget, men vi hadde mange lange og gode samtaler med amerikanske fans, på norsk. Vi står overfor et dogmeskifte; norsk og engelsk er rett og slett ikke så forskjellig, mener Aslak, til nikkende bifall fra resten av bandet.

Lang fødsel

Men tilbake til den egentlige grunnen til dette regntunge formiddagsmøtet. Det tok altså hele 13 år før platen "Kollossus of Makedonia" ble en realitet.

- En særdeles lang fødsel?

  - Egentlig ikke, det tar rundt ett år å lage en god låt, sier Egil.

- Folk tar altfor lett på ting i dag. Når vi først gjør noe, gjør vi det ordentlig, sier Aslak.

- Hurra Torpedo kan sammenlignes med den gamle treige gubben, legger Kristopher til.

- Som at Kaizers Orchestra kom og "stjal" uttrykket deres?

  - Alle snakker om det, men jeg har ærlig talt aldri sett han derre Janove slå på en eneste hvitevare. Dessuten er den største forskjellen på dem og oss at de er utrolig klovnete, mener Kristopher.

- Og så jåler de seg skikkelig til og går i like dresser og sånn, legger Egil til.

Solidaritetssprekk

- Hvordan tar amerikanerne det at dere viser så mye rumpesprekk på konsertene deres?

  - De står som regel måpende og tar i mot. Vi viser kun sprekken i solidaritet med kvinner. Dere viser jo hud støtt og stadig, mener Egil.

- Noen må dra kvinnekroppen opp av gjørma, og denne noen er Hurra Torpedo, avslutter Kristopher og tyller i seg siste rest av kaffen.

Etter USA-turnéen spiller Hurra Torpedo på Øyafestivalen 12. august.