musikk

Denne praktboken og doble CD-utgivelsen var opprinnelig planlagt som en oppjustert utgave av den som forelå i 2003, i forbindelse med plateselskapet Rune Grammofons femårsjubileum. Isteden har vi fått en helt ny bok med fersk kunst fra Kim Hiorthøy og forord skrevet av Rough Trade-grunnlegger Geoff Travis og Rolling Stone-redaktør David Fricke. Essayene som tok for seg selskapets musikalske og visuelle profil, er med fra forrige bok, mens et nytt intervju med Rune Kristoffersen kaster lys over utviklingen.

Det er den klare og gjennomførte estetikken som imponerer. De svale, elektroniske tidevannsbevegelsene i ett musikalsk uttrykk henger mesterlig sammen med hendrixifiserte gitaranslag og støytilbøyeligheter i andre.

Å lytte seg gjennom de 25 låtene er omtrent som å ta seg gjennom et familieselskap i drømmeformat. Luigi Archetti og Bo Wiget, Susanna og Box holder til utenfor populærmusikken, men har den konstant i speilet. Viljen til å søke det uprøvde og finne vei inn til sitt eget, forener artistene i Runes stall. Det er riktignok et betydelig stykke fra Iain Ballamys saksofonutlegninger i «Tukpa» til Nils Øklands skumringsfele i «Passacaglia», men de suger begge næring fra undergrunnen.

Det er ingen selvfølge at et plateselskap med visjoner og kvalitetsteft overlever som vakkert og lite. Improvisert, elektronisk og kontemporært er heller ikke musikalske adjektiv med salgsfremmende virkning. Til tross for dette fortsetter Rune å puste fritt. Jeg har lyttet til denne musikken i ti år, og jeg må si at jeg knapt kan forestille meg dem uten.