musikk

Tom Olstad satt på Club 7 da Charlie Mingus var på sitt siste Norgesbesøk i august 1976 og har aldri lagt begivenheten bak seg. Hans debutskive i eget navn byr på ti temaer som avspilles i Mingus' ånd, med alle de effektfulle temposkiftene denne la opp til. Samtidig viser disse temaene spennvidden hans også som komponist.

Med en orkesterleder bak trommene forventes en mer dominant perkusjon, men Olstad nøyer seg respektfullt med en sterk solo, i "Monk, Bunk and Vice Versa". Større rom får de øvrige medlemmene av kvintetten, og for meg står denne CD-en som Nils Jansens jazzikalske gjennombrudd, jeg har aldri tidligere hørt Jansen spille med tilsvarende autoritet og innlevelse. Roy Nikolaisen har lenge stått sterkt på den norske jazzscenen og skuffer heller ikke i denne sammenheng, med en tone som assosieres med så vel Miles som Freddie Hubbard. Mingus selv ville også frydet seg over innsatsen på klaver og bass, ved henholdsvis Rune Klakegg og Kåre Garnes. Karin Krog medvirker på to spor, og det er ikke noe å utsette på hverken innlevelse eller timing.