musikk

Les anmeldelse av Morild: Musikalske lysglimt fra Helene Bøksle

Et par uker etter plateslippet åpner hun årets Spellemannsshow. Helene Bøksle snører på seg skøytene på Valle Hovin, og kaster seg ut på isen.

– Min morfar kommer fra Hovin Gård, og min mor er født her, forteller hun og hun skøyter i vei.

– Se nå! Helene prøver på en piruett, men er litt ute av trening.

En gang i 1992 hadde hun valget mellom å bli med morfar på Jungelboken eller gå på skøyter. Det ble skøytene. Samtidig som Helene øvet på piruetter, løp Johann Olav Koss i ytre bane, med Kupper’n som ivrig tilskuer.

– Jeg har egentlig aldri angret på det, smiler hun.

Selv om familien i mange generasjoner bakover kommer fra Hovin, anser hun seg for å være sørlending.

Karrièren tok fart med finaleplass i NRKs «Kjempesjansen» høsten 2003. Det ga henne muligheten til å sette opp forestillingen Elverhøy, som i 2006 resulterte i egen plateutgivelse og spellemannsnominasjon. Sist medvirket hun på soundtracket til nettspillet «Age of Conan» sammen med komponist Knut Avenstroup Haugen.

Møtte bandet på brygga

Sommeren 2007 var Helene Bøksle i Kristiansand for å holde konsert. På bryggen møtte hun en gjeng utenlandske folkemusikere, som også var i byen for å spille. Siden dette møtet har bandet vært med på å skape Bøksles nye sound. Mandag slippes albumet Morild, som består av kjente, gamle og nye viser og folketoner.

Der utfylles Bøksles vokal med bandets bidrag av blant annet trekkspill, sekkepipe, kontrabass, fele – og brøytestikker.

– Brøytestikker?

– Ja. Er du klar over hvor bra sound det blir av brøytestikker?

Da Helene var fire år, ble hun med sin far, folkemusikeren Ivar Bøksle, til et bryllup, der et lokalt folkemusikkband spilte. Sangene og brudemarsjene har hun aldri klart å gi slipp på.

– Det har alltid vært en drøm for meg å spille inn disse visene, som har betydd veldig mye for meg, forteller Bøksle.

Utfordringen lå i å gi dem nytt liv.

– Bandet hadde ikke lyst til å høre originalinnspillingene på forhånd, så jeg sang dem inn a cappella og fortalte dem hva de handlet om. Deretter laget bandet arrangementene basert på førsteinntrykket etter min stemme. Det gjør nok at sangene har fått en litt annen vinkling, forteller hun.

– Hva er det som fascinerer deg med denne type musikk?

– Jeg lærte å synge folketoner da jeg var liten, og stemmen min passer veldig fint til det. Jeg tror på å «stick to the plan». Det er bare å kjøre melkeruta nok ganger, så når du frem til folk. Det er ingen raske veier til målet hvis man skal holde på lenge med dette.

– Hva er drømmen din?

– Å bli skøyteløper. Hehe, nei da. Drømmen er jo å holde på med dette hele livet.