musikk

Til Aftenpostens forside

Oslopuls - guide for OsloTil Oslopuls' forside

 
 


Foto: Larsen, Håkon Mosvold


Foto: Larsen, Håkon Mosvold

deLillos «Huskeglemme»

deLillos er fortsatt interessante

Perler og plattheter side om side fra ett av landets popveteranband.
stjernestjernestjernestjerne stjernestjerne
 

Flere anmeldelser:

Musiq Soulchild: Godlyd for øret | A Camp: Kampklar | Wintersleep: Perfekt indie

Siden debuten med fantastiske Suser Avgårde i 1986, har deLillos holdt seg ganske så stramt til sin lett naive, lekne formel og det duale lydbildet av enten akustiske viser eller mer gitartunge poplåter. Og da er det ikke lett å overbevise med nok et album, like sterkt preget av Lars Lillo-Stenbergs lyse stemme.

Men de klarer det bedre her enn på forgjengeren Suser videre(2006), som står igjen som én av bandets svakeste.

Opplegget er at Lillo-Stenberg holder seg til trioformatet han vekket til live igjen den gangen, da kalt deLillos 85. Årstallet er nå fjernet, men bassist Lars Beckstrøm og trommeslager Rune Lindstrøm er stammen, akkurat slik de var i starten for omtrent 25 år siden, før Lindstrøm valgte et liv som munk.

Lydmessig spiller det ingen rolle om de er tre eller fem. Fans av deLillos får en pen dose av det de ønsker seg, mens nykommere heller kan gå til nevnte Suser Avgårde eller Hjernen er alene. For dette er ikke en ny klassiker, selv om Huskeglemme definitivt har sine perler. Dessverre er det noen for enkle plattheter her og der, men det får så være.

For la oss heller holde fokus på gullkornene: Forsiktige «Uskyldig», som bør gi litt dårlig samvittighet mens vi nynner til «la oss alle late som at verden er et overraskende deilig sted». Eller Beckstrøms alvorligmorsomme «Salih og Rose», som lander et sted mellom hans egen «Balladen om Kåre og Nelly» og The Beatles’ «Why Don’t We Do It In The Road». Friskt.

Like godt treffer de i rocka «Du tror at du kjenner meg», den fortvilede visen «Sint» eller kraftironiske «Flink», der stjerneskuddet Ida Maria gjester på herlig vokal. Så oppdager vi at Lillo-Stenberg drar på årene, og bekymrer seg ettertenksomt for «Døden», for han runder av med hyllesten til sin store helt i «Neil Young». Det var vel strengt tatt på tide.

Og slik det musikalske er for Neil Young i dag, så treffer ikke deLillos alltid. Men de treffer ofte nok til at en ny plate fra ett av landets eldste, fortsatt spillende band likevel blir spennende nok.

 

Si din mening!

 
 
         

Les også

Anmeldelser

Tjenester

Mest lest

  • Byliv

    Busskorrupsjonen gir trengsel

    De nye leddbussene skulle fjerne trengselen på 21- og 54-bussen fra nyttår. Men så sprakk korrupsjonssaken...
  • Kunst & scene

    Oslo som Metropolis

    Oslo vokser raskere enn noen annen europeisk by. Hva det betyr for deg, og hvordan fremtidens Oslo kan...
  • Byliv

    Sentrum står i stampe

    Rivingen av Bispelokket har gitt propper, lange køer og frustrerte reisende. Ruter er i ferd med å miste...
  • Restaurant & Mat

    Lekkert latinamerikansk

    Omsider har vi fått en ny, mexicansk restaurant i Oslo: Habanero er et hett tips på Grünerløkka.
 
 
 
 
 

Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.

Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad

Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen

Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no

Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd

Webmaster

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern