musikk

De utgjorde et mytisk undergrunnsband som ble store, for så å bli borte blant de mange ofrene for 60-tallets utsvevende livsstil. Deres musikk er full av motsetningsfulle følelser, hvor de på sitt vis speiler både samfunnets utskudd, uskyld og konsekvenser. De boltrer seg i sin tids vedvarende sirkusforestilling. De dyrket det paranoide, og det uforståelige. De sang om rare mennesker, var både arrogante og myke, søkende og etter hvert politiske. Musikken og holdningene var kontroversielle selv på den tid.

Det originale The Doors hadde en hektisk, kort og ofte turbulent karrière, mye takket være vokalisten Jim Morrisons stadig mer utsvevende livsløp. Mellom 1967 og 1971 rakk de å lage seks studioalbum, alle er samlet her. Bandet søkte det utrygge, mens Morrison utvidet de tekstlige rammene for rocken. Det ble fem intense år på søken etter de ekstatiske kickene, selve øyblikket. Forfallet til frontmannen kunne imidlertid ikke kontrolleres, og Morrison døde brått i Paris i 1971. Han var det kreative drivhjulet i bandets musikalske søken og utvikling, og med hans død mistet også gruppen dens vesentligste kraft. Spenningen ved deres musikk opphørte, selv om bandet har fortsatt i ulike konstellasjoner helt frem til i dag.

I år er det 40 år siden The Doors ble grunnlagt, og i den forbindelse kommer det nok en ny boks med bandet. Her er det mest essensielle fra gruppen samlet, først og fremst alle deres seks studioalbum, samvittighetsfullt remastret av bandets opprinnelige produsent Bruce Botnick. Boksens største fortrinn er selve lyden, Foruten seks CD-er med bonusspor medfølger seks DVD-er som inneholder albumene i 5.1-format, noen ekstraspor og to videoer eller konsertopptak på hver DVD.