musikk

VIDEO: Her varmer Lillo Stenberg opp for helten sin
VIDEO: Legenden Neil Young i Frognerbadet

For deLillos sjefen, Lars Lillo Stenberg er Norwegian Wood hjemmebane, men denne gang er premissene litt annerledes enn ved alle de tidligere gangene han har entret scenen her i Frognerbadet. Denne gang er han oppvarmingsartist for sin store helt – Neil Young. Men som han selv sier: Mitt forhold til han andre, er egentlig en privatsak. Ja, kanskje det, men ikke i dag.

Lars er vår kjentmann her i badet. Trubaduren som vekker våre nostalgiske følelser om ikke bare vestkantens badeland, men også om den byen vi har så sterke meninger om, og som vi elsker. Hvor mange ganger han selv har badet, spilt eller fantasert om plassen vites ikke, men den har satt seg i blodet. Selvsagt synger han om badeklokken, den som ikke helt holder tritt med tiden. Han drar det hele i gang alene med sin gitar. Han synger om at alt er til mitt velbehag i ”En liten kantarell”, derfra går turen til ”Lille måltrost”. Stemningen er uhøytidelig, avslappet og forventningsfull.

Så får vi svaret på hva han har funnet på, inn på scenen kommer Frode Haltli med sitt trekkspill og Rolf-Erik Nystrøm med sin saksofon. Sammen gjør de en spesiell, virkningsfull tapning av Lillebjørn Nilsens ”Bysommer”, og med et føles denne besetningen helt rett. Men vi vet alle hva som ligger i luften og Lars setter ord på det. Han var åtte år første gang han hørte Neil Young. Det lønte seg å bli fascinert av ham, sier Lars og underbygger argumentet med sangen ”Hold på en venn”. Vi kan bare stemme med.

I ”Glemte minner” viser trekløveret hva som bor i dette samspillet. Trekkspillet og saksofonen gir spent til musikken, mens Lillo-Stenbergs skjøre stemme og gitar holder sangen rotfestet. Så trekker han frem en sang han først bestemte seg for å spille to timer før han gikk på scenen. Hva den handler om? Han setter seg ved pianoet. Den heter ”Film”, og er en sang om en far og hans sønn. Deretter gir trioen oss en sang om Oslo, strålende versjon av ”Suser av gårde”.

Lars har flere helter, en som aldri spilte på Norwegian Wood. Han døde tidligere i år: John Martyn. Når Lars synger ”Go Down Easy” fremkaller han noe av den vokale magien denne bruiten var så kjent for. Her kommer saksofonen og trekkspillet virkelig til sin rett. Martyn hadde mye jazz i seg. Slik fortsetter, noen egne, noen lånte og noen sanger fra delillos repertoar. ”Hjernen er alene” starter opp i tangotakt og ender i allsang. Etter hvert kommer også deLillos på scenen, til slutt også Young Neils. Da er alle Lars spiller med på plass og de gir en snaksen ”Norwegian Wood”. En både jordnær og mektig tapning. Jammen klarte Lars Lillo-Stenberg å overraske oss, samtidig som det ble akkurat den hyggestunden vi hadde forventet. Norwegian Wood er frognerguttens hjemmearena. Og vi trives i hans selskap. Kom gjerne tilbake også neste år.

SVEIN ANDERSEN