musikk

Shit City er et lite stjernelag med bakgrunn i rock som har funnet sammen og begått kosmisk countryrock slik Gram Parsons med venner gjorde det.

Dermed har de også lagt seg åpne for å bli sammenlignet med en av de mest vellykkede norske pastisjene jeg har sett og hørt mellom bakkar og berg - The International Tussler Society, som var Motorpsychos kosmiske countryalibi. Og nettopp i sammenligning med disse trekker Shit City det korte strået. Men du verden så godt de henger med.

Ett pluss som Tusslerne ikke har er den kvinnelige vokalisten Ingrid Olava, med en stemme som er som laget for denne type musikk. Hun låter nemlig både verdenstrett og lengtende på samme gang.

Også låtskriver Gorm Møller har den røffe kvaliteten som gir sangene en følelse av levd liv. Instrumentene bygger opp under barstemningen, og det er neppe uten grunn at platen har fått påskriften "produced with love and alcohol".

Pent og pyntelig.

Mark Nevers (Lambchop) har mikset albumet, men har kanskje fjernet en del skitt underveis? Det er dessverre nemlig litt for pen lyd på det ferdige produktet etter min smak. Der det skulle lukte gammel whisky og sure sneiper er det blitt litt for rent, og det kler ikke riktig låtene. Nå føles det litt for pent og pyntelig, og slikt passer ikke låter med titler som "Leave evil lady", "Girl from too far" og "One more drink".

På scenen er dette dynamitt, så se dem neste gang de er i byen, eller på festival.

Slippfest og konsert på Parkteatret 7.5.