musikk

Denne helgen i London gikk startskuddet for andre del av Madonnas dollardryppende verdensturné, og det er tydelig at hun ikke har tenkt å spare på noe som helst.

Den 50 år gamle levende legenden har med sine siste utgivelser riktignok mistet litt av sin særegne trendfølsomhet, blant annet ved å samarbeide med rnb-størrelsene Pharrell og Timbaland på et tidspunkt mange mener den bølgen var i ferd med å energitappet treffe land.

Sånn sett er sistealbumet Hard Candy en vrien nøtt å bygge en turné på, så i mangel på en klar profil prøver hun seg derfor på strategien mye av alt, i et forrykende høyt tempo. Slikt blir det stor underholdning av.

Høy puls

Selvsagt er det dansere i verdensklasse og scenografi, lys, video og kostymer som på sitt beste tar pusten fra deg. Det to timer lange showet er tematisk firedelt.

Først historisk gangster, så 80-talls hiphop, videre til folk- og sigøynertradisjon før settet avsluttes med et bekmørkt, futuristisk dansesett. Madonna dyrkes som blikkfang, og den smørblide muskelbunten var ordknapp men likevel i flørtemodus.

I tillegg till å spille gitar med upåklagelig innlevelse på flere låter, danset hun iherdig gjennom nesten hele settet og imponerer med hoppetauet. Puh!

Unødig deling

Som dronningen av popsirkuset vil Madonna også vise at hun er raus og selvsikker nok til å inkludere resten av dagens popelite i sitt show.

Men når både Justin Timberlake, Britney Spears, Kanye West, Timbaland og Pharrell får boltre seg over hennes storskjermer i løpet av showet, bikker det nesten over for en dame som egentlig har mer enn nok å by på selv.

O2 arena eksploderte, symptomatisk nok, første gang skikkelig da en danser kledd som Michael Jackson fremfører en hyllest til lyden av Billie Jean, på samme scene Jackson var ment å holde sine konserter i sommer.

Klar tale

Om Madonna sjanger- eller stilmessig diffus for øyeblikket, kompenserer hun med å være politisk klar så det holder. Partylåta "4minutes" innleder konsertens avslutningsparti med en, for å si det forsiktig, tydelig videointroduksjon.

Her minner Madonna publikum om at vi nå bør endre verden over bilder av utsultede dyr, skogbrann, tårevåte barn og upopulære statsledere. Vips, er det plutselig provokatøren som er en smule moraliserende og politisk korrekt.

Kanskje har hun ikke mistet følsomheten likevel, hun har bare valgt å dyrke en "dypereliggende" trend for 2009. Best show blir det uansett når hun leker seg i hoppetau eller på dansegulvet, litt klamt blir de kitcshy forsøkene på å dra hele verden inn i sitt popprosjekt.

Klusser til hits

De som håper på allsang og hitparade på Valle Hovin vil bli skuffet, men Madonna ønsker heller pirre enn å please sitt publikum. Hun spiller nesten alt fra Hard Candy, men av de eldste klassikerne er det kun et få utvalgte sanger som får være med.

Låtene er pumpet fulle av grusende bass, ferske dance- og housesamples og flere unødvendige rockpartier hvor Madonna leker rockestjerne med stor innlevelse.

Hard kost i perioder, men et tydelig signal om at Madonna ikke har tenkt å bli noen omreisende nostalgitrubadur på en god stund. Samtidig sitter man igjen litt utilfredsstilt når refrenget av ”Music” er nærmere Fred Le Grandes technohit ”Put Your Hands Up 4 Detroit” enn hennes eget take-off.