musikk

Med Idjagiedas (2006) nådde Mari Boine en musikalsk topp. Der hun tidligere var kraftfull og utagerende, er hun nå lyrisk, finstemt og skjønnhetssøkende i sin musikk. Cuovgga Áirras (Sterna Paradisea) er nok et ulmende, lite mesterverk. Ta for eksempel låten «Dawn». Her er det som natten slipper taket og fargene får komme frem. Lysstrålene vekker landskapet og skjønnheten avdekkes. Oppdageren i oss gripes av iver. Vi vil tilbake for å gjenoppleve øyeblikket når lyset tar tak.

Den ene sangskatten etter den andre griper oss. Ofte er musikken skjør som det mest utsøkte porselen. Boine er noe av det mest særegne og personlige vi har på den internasjonale musikkscenen. Det har skjedd mye innen den samiske kulturen siden Mari Boine ga ut sitt første album i 1985.

Ingen som henne.

Mari Boine

Enhver ny innspilling med Mari Boine oppleves som en viktig begivenhet. Ingen er som henne, denne lille, store kvinnen. Hun fant den kreative kilden i sin samiske bakgrunn, mens nysgjerrigheten trakk henne ut i verden. Det er vanskelig å definere eksakt hva det er ved hennes musikk som berører sterkest.

Litt av hemmeligheten ligger nok i ærligheten i uttrykket, empatien og kraften i avleveringen. Et annet element er mystikken, intensiteten og det unike lydbildet hun ikler sine sanger. Fremst vil jeg allikevel sette stemmen. Dette fascinerende kraftfulle instrumentet, som fremkaller frysninger på ryggen. Hennes musikalske identitet er krystallklar.

Fornyelse.

Hun har vært med på å gi joiken, det samiske og dens kultur både fornyelse og ny tro på dens relevans i et moderne samfunn. Kjærligheten til eget opphav har vært drivkraften, koblet med et velutviklet kreativt sinnelag. I prosessen er hun selv blitt et internasjonalt navn. En av verdensmusikkens betydelige stemmer, samtidig som hennes musikk har fortsatt å utvikle seg i en slags utadvendt vifteform. Det vil si at hun har tatt innover seg impulser fra fjernt og nær.

Hun er spesielt en mester i å male frem det magisk storslåtte. Afrika har vært en vedvarende inspirasjonskilde, og Cuovgga Áirras er spilt inn i Sør-Afrika og Oslo, med Svein Schultz i produsentstolen.

Mari Boine har kommet opp med noe av det mest personlige hun har noen gang skapt. Nord møter sør. Hun er i sannhet en urkraft.