musikk

Les intervju: Isolerte seg på hytta

Sivert Høyems musikk har en mektig tiltrekningskraft. Du hører umiddelbart hvem vi har med å gjøre. Det har ikke bare med stemmen å gjøre, men like mye med den uforutsatte retningen mange av hans komposisjoner tar.

Om det er den episke «Shadows/High Meseta», den Dire Straits-inspirerte «What You Doin’ With Him?», eller tittelmelodiens fengende, melodiøse rockedriv, er det som om historiene følger sitt eget frie mønster. Hans sanger springer ut av, og drar veksler på en stolt rocketradisjon, hvor Madrugada også var en selvsagt del.

Gamlebandet er historie og Høyem har gjort noen viktige veivalg. Han har bevart mye av grunnfundamentet i det vi forbinder med ham, mens det er en mer helstøpt artist som trer frem. Større variasjon, solidere og skarpere i kanten. Han har tilført noen livgivende nye ingredienser til sin musikalske pallett.

Sivert Høyem er tilbake.

I miksen kan man spore påvirkning fra så vel Dire Straits som J.J. Cale, Leonard Cohen, den amerikanske vestkystrocken og soul. Sistnevnte kanskje mest tydelig i «Going For Gold». Sammen med gitarist Cato Salsa, trommeslager Børge Fjordheim og bassist Kalle Gustafsson har de fått fram et eget bandsound. Lydbildet har en storhet som er annerledes enn gamlebandet, men med mye av den samme appellen.

Moon Landing er et mer rendyrket rockealbum enn de to foregående soloalbumene. Det melankolske har fått vike for et mer direkte uttrykk. Det er en slags rivning mellom det følsomme og det tøffe i flere av sangene som gir dem en ekstra dramatisk dimensjon. Moon Landing lover godt for en karriére som så langt har hatt få nedturer.