musikk

Bysommer

Av Lillebjørn Nilsen

– Budskapet er å fortelle folk hvor deilig det er i Oslo om sommeren. Man tenker stort sett at man skal komme seg vekk fra Oslo-gryta, vi vokser jo ikke opp her i byen med å tenke at det er et vakkert sted, det er heller noe man skal komme seg vekk fra. I hvert fall har det vært sånn i flere generasjoner. Jeg klarer å gjenkjenne bildene hans i den sangen, at det finnes noe avslappet og kult her i Oslo som ikke finnes i andre byer.

Når kastanjene blomstrer i Bygdøy allé

Av Kaspersen/Hauger

– Den prøver å skryte noe voldsomt av våren i Oslo. Det er en patriotisme fordi man har vokst opp med en stemning man forbinder med det, kanskje ungdomsforelskelser, som gjør at det blir veldig sterkt. Det som er bra med den sangen er at den vitner om en tid der det var lov å skryte helt uforbeholdent av våren i Oslo. Den har tro på Oslo. Vi trenger det også. (Han nynner:) «Våren i Paris kan være vakker. Wiens har forlengst fått verdens ry. Den er vel og bra nok, men jeg takker. Kom med våren i min egen by. Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé fins det ikke et bedre ste’!» og så slutter den jo med «Da kan mangt et under skje».

Det hender så mangt på Hovedøen

Av Dybwad/Kierulf

– Det er jo en litt overraskende tekst, for man tror den er romantisk. Men det er jo en trist sang. Det er alltid morsomt med sanger som er triste, som man tror er koselige. Teksten anbefaler jo til slutt å ikke dra til Hovedøen, ikke prøve å være romantisk der. Det ender opp gærent likevel.