musikk

Det var lett å la seg sjarmere av låten «Oro Jaska Beana». Sangen brøt alle tidligere barrièrer i forbindelse med MPG jr. og ble en hit som appellerte langt ut over TV-programmets nedslagsfelt.

Nå skal finnmarkingene stå på egne bein, og deres fengende, smått spenstige poppunk biter godt fra seg.

Deres egne sanger holder i massevis, mens når de covrer sekstitalls-popisen «No Milk Today» klarer de jammen å tilføre den noe nytt og samtidig trekke linjene bakover i tid. Når de har tatt med Yeah, Yeah, Yeahs «Gold Lion», viser ungdommen at de også tør å ta tøffe valg. De fremfører den i akustisk versjon uten at den taper knockouteffekten.

De har klare meninger, tar egne beslutninger og har ingen problemer med å fronte disse. Som i tilfellet med låten «Edwin», som handler om skolegutten som bruker jenteklær. Og viktigst, sangen sitter i hjernebarken.

.

Derfor høres det helt naturlig ut når de synger i åpningslåten «Punk Revolution»: Hvor ble det av ordentlig musikk? Svaret gir de selv på denne utgivelsen. Det er sveisen kraft i avtrekket og virkelig driv i avleveringen. Samtidig klarer de å roe ned. Lengselsfulle, men samtidig optimistiske «Bak skyen» er en stemningsfull ballade.

Gitarspillet til Emelie Nilsen er det ingenting å utsette på, passe rufsete og skarpt. Samspillet mellom bassist Alexander Touryguin og trommeslager Victoria Eriksen er uten fiksfakseri og fremstår som en massiv enhet.

I front sjefer Agnete Kristin Johnsen med sitt autoritære vokalgrep. Tøff når det trengs, myk når det er påkrevet, hele tiden engasjert og på hugget. Hun er en naturlig rocker.

Og skal vi tilføye noe, må det være at kvartetten virker forbausende ferdig utviklet som band allerede. Produsent Ulf Risnes har klart å bevart deres spesielle sjarm og tilføre dem profesjonelle omgivelser. Dette er ikke småunger i aksjon, men et flott ungt band i full blomstring.