musikk

Les CD-anmeldelsen: Stille storm
Les intervjuet: Prinsesse Vilikke

Polly Jean Harvey har på sine åtte første fullengdere vist at hun kan kjøre tanks gjennom intimsfærenes innerste festningsmur og sveve til de ytterste galakser i melodramaets univers. Gjerne begge deler i samme sang.

Hun har sunget om kuriøse, personlige greier, som for eksempel å være på annenplass i kjærestens prioriteringsliste etter motorsykkelen, og gitt oss tredjepersonsfortellinger om prostituerte og peppermøer og de imellom. Både sonisk og lyrisk har Harvey et spenn som overgår de aller fleste av sine samtidige. Det seneste albumet, "White Chalk", fortsetter utviklingen i nye retninger. Mens lydbildet har blitt skjørere, har tekstene blitt gnagende vonde.

Abort er det tilbakevendende temaet og metaforen i en plate som består av like deler liv og død.

Under gårsdagens konsert i Colston Hall i Bristol fikk disse motsetningene form og kropp. Alene på scenen i halvannen time, kledd som en karakter fra den mildt erotiske novellen Edgar Allen Poe aldri skrev (lang, svart kjole og fargerike blomster i håret) er Harvey innom en håndfull låter fra "White Chalk" i tillegg til utvalg fra de fleste av sine album. Med rop og vrengt gitar lever hun dramaet i "Dress" fra debuten "Dry", like etter en intenst rolig pianofremføring av tittelsporet fra årets album. Det ene øyeblikket spiller hun opp til klinedans i skjærsilden, i det neste er hun like villig til å rope ut de stygge, ulogiske, flaue og vonde sidene av kjærlighets- og/eller maktforhold som hun var ved platedebuten i 1992.

Det er et åpenbart tegn på scenestorhet når en artist så lett svinger mellom akutte fremføringer av historier og uanstrengt, våken dialog med publikum.

Det var en av de konsertene hvor spørsmål som "Polly, er det en mandolin?" kunne ropes fra salen, og bli besvart smilende med "Nei, det er en autoharp", uten at intensiteten forsvant fra fremføringen av neste låt.

Harvey trenger altså ikke medmusikanter for å nå deg fra scenen. På egen hånd vekslet hun iherdig mellom en rekke instrumenter og en sampler hun trenger litt mer trening i å bruke før det sitter helt. Det kommer nok, for eksempel til konserten det ryktes at hun skal spille i Oslo senere i høst.

Det er lov å håpe, for å si det sånn. For når konserten avsluttes med det nærmeste en kommer en avgrensning av hennes univers, "The Desperate Kingdom of Love", er det forlengst blitt klart at Harvey står for en av de mer overveldende konsertopplevelsene i 2007.

Les CD-anmeldelsen: Stille storm
Les intervjuet: Prinsesse Vilikke