musikk

Les konsertanmeldelsen: Ingen trippeleffekt for Harket, Furuholmen og Waaktaar-Savoy

Forventningene er store når verdens største norske popband står på scenen. Forventningene er kanskje desto større når de står på samme scene, men ikke samtidig. For publikum på Rockefeller i går var det store spørsmålet om de kom til å opptre som a-ha eller ikke. Ryktene svirret, plateselskapet holdt kjeft, bortsett fra å presisere at det ikke var en a-ha-konsert, men en Furuholmen-, Paul Waaktaar-Savoyog Harket-konsert. Men for to halvsynske damer var det ingen tvil om hva som kom til å skje. Mellom konserten til Magne Furuholmen og Savoy så Gry Jørstad (43) og Tove Bøygard (42) seg svært fornøyd med opplevelsen.

- Det er så gøy å se de gutta hver for seg. Og å få se a-ha på Rockefeller er ikke hverdagskost, selv om det ikke er a-ha, sier Bøygard.

- Men er dere kommet for å se dem hver for seg eller i håp om at de skal spille sammen?

  - Ja, ja, ja! Vi regner jo med at de spiller sammen!

- Hva om de begynner å krangle og drar hjem etter at Morten er ferdig? 

- Jeg tror ikke det skjer, avviser Jørstad.

- Nå snakker du med de klarsynte, opplyser Bøygard.

- Å? Er dere det?

  - Ja, vi har i hvert fall god intuisjon.

Best i test

Til tross for at spenningen er til stede, er stemningen under konsertene ikke helt på topp. Likevel er det entusiasme å spore blant mange i publikum. For Heidi Bale Amundsen (24), Thomas Palm (25), Ingri Langemyhr (26) og Geir Flæsen (26) er det spennende å få se gutta fra a-ha, selv om det er en viss uenighet om hvem som er best.

- Morten, selvfølgelig, svarer Amundsen bastant når vi spør om hvem hun gleder seg mest til å se.

- Nei, Paul, innvender Palm. - Men Morten holder seg best.

Paul vinner likevel avstemningen blant de fire, for han har skrevet best låter.

- Men det er et rent kindereggopplegg, med tre i ett. Jeg kunne gått på konsert med alle tre artistene hvis de hadde konserter hver for seg, og her får vi alle sammen, sier Palm.

- Faktisk bra

På balkongen treffer vi to som har et spesielt håp for kvelden. Sissel Salater (50) har fått billett av venninne Ellen Kolstø (52) i bursdagsgave, og Ellen var på nippet til å skrive et brev til Morten, ja hun er da på fornavn, for å spørre om han kunne dra bursdagsbarnet opp på scenen.

- Jeg har jo fulgt med Morten siden starten. Da jobbet vi sammen på Dikemark sykehus. Han jobbet for å tjene penger så han kunne ta seg over til England for å gjennomføre det han var sikker på å gjennomføre, forteller Kolstø.

- Wow, så du kjenner ham og greier?

  - Fra den tiden ja, men jeg kjenner ham ikke nå.

- Så det er Morten som er favoritten?

  - Ja, og han holder seg godt.

- Og han synger bra også, faktisk, sier Salater.

Det blå lyset flommer fra scenen rett som det er. Morten kommer, til damenes glede, endelig på scenen, gjennomfører settet sitt, og overgir gulvet til en harpespiller som river i en David Bowie-låt. Det er klart det skal skje noe mer, men hva? Og med ett. De fargerike scenelysene er slukket. Hvitt, hardt lys flommer over publikum, til lyden av 80-tallet.

Furuholmen, Savoy og Harkets svingende poptoner må vike for det publikum har ventet på i hele kveld. To gamle og to nye låter får gulvet til å duve selv bakerst, der folk bare har pratet seg gjennom kvelden. Og når den umiskjennelige introen til "Take on Me" endelig kommer er det klart hva som er den sanne a-ha-opplevelsen. Hva alle vil ha.

Les konsertanmeldelsen: Ingen trippeleffekt for Harket, Furuholmen og Waaktaar-Savoy