musikk

Les også:
Februars største konserter
Norsktoppen 2009
Vellykket tidsreise

Tiden brenner, og dagene fores med mas, mas, mas. Hjertet hamrer, og bare dét bestemmer når det endelig er slutt for oss, som vi er blitt fortalt av landets store kampforfatter Karl Ove Knausgård.

Men virkeligheten er ubarmhjertig, og noen eldes bedre enn andre. Rockebandet DumDum Boys er blant dem.

Onsdag kveld var det tid for nyoppstandelse i bandets gamle hjemby Trondheim. Det var her, for over 30 år siden, at gitarist Kjartan Kristiansen og tidligere bassist Persi Iveland kastet ut sin første vokalist fordi han hadde midtskill i håret, og huket tak i pur unge Prepple Houmb med hanekam.

Ikke gammel nok til noe, strengt tatt, unntatt å vræle ut bitter punkrock i front for bandet Wannskrækk. I dag heter de som kjent DumDum Boys, er seige veteraner i norsk rock, men kan fortsatt ta luven av de fleste der ute.

Det tar bare litt tid. Mer enn normalt, egentlig. For det var definitivt et nokså konsertrustent band som entret scenen i nyetablerte Verkstedhallen på Svartlamo'n, i lokalene der det svært så stridige bilfirmaet Strandveien Auto holdt til tidligere.

Rockefest

Ja, faktisk fikk vi bare glimt av storhet den første knappe timen, før Prepple og Kjartan for første gang stilte seg panne mot panne, slik det liksom skal være, og den virkelige rockefesten kunne begynne.

Da hadde bandet gjort unna blant annet fem obligatoriske nylåter fra albumet Tidsmaskin, og ikke fått spesiell fres over eldre favoritter som «Mitt hjertes trell», «Lunta brenner» eller «Tynn tråd».

Les anmeldelse av Tidsmaskin: Vellykket tidsreise

Men «Takke faen», som det heter på dumdumsk.

Lykketallet var for en gangs skyld låt nummer tretten, og derfra og ut var det mekking av rock på høyeste nivå. «Nå er det fritt frem for alt», som vokalist Prepple selv sa det, mens han tok nok en solid slurk fra den alltid tilstedeværende karskkoppen sin. Resten av kvelden var ubetinget «En vakker dag».

For noe har bandet opplagt lært, etter tre tiår i bransjen: Ikke la deg påvirke av slendrian i starten, og et publikum som er mer opptatt av bar enn scene. Fyr løs, kjør «Boom boom», vreng av deg skjorta på «Møkkamann», og la det stå til. Du vet det holder.

Ren idyll

Dermed ble den siste halvdelen av den nesten to timer lange konserten ren idyll for fansen, selv om akkurat dén låten aldri ble spilt.

I stedet fikk de fremmøtte en avslutning med samlingen «En vill en», «Englefjes», «Splitter pine», «Slave» og «Metallic hvit». Bedre er det faktisk ikke mulig å gjøre det for et norsk band.

DumDum Boys har definitivt ting å rette på gjennom resten av årets turné, og det virket det som om de var fullt ut klar over selv. Derfor er det nok bare å se for seg et nytt halvår der landets fremste rockeband ruller over folket.

For kapasiteten i denne gjengen er fortsatt formidabel.