musikk

Ukens anmeldelser:
Moddi: Mollstemt og skjønt
Monzano: Litt for «snilt»
Beach House: Perfekt vakkert
Massive Attack: Massivt tilbake
Gil Scott-Heron: Tankevekkende
Sade: Is i magen - glovarmt hjerte

Den alternative musikken er på stadig søken etter det neste, nyskapende. For ca. tre år siden var det TV On The Radio og Brooklyn-trioen Yeasayer som stjal mye av overskriftene med sin genreblandene musikk godt plassert på siden av de mer kjente storfiskene som stadionrockerne U2, Coldplay og dess like.

Men nå, allerede før dette annetalbumet fra Yeasayer var klart for utgivelse, ble det kjent av bandet i starten av mars skal holde konsert på Rockefeller i Oslo. Det er strengt tatt et lokale for vel etablerte artister, ikke kultifiserte indiehelter.

.

Videre.

Godt da at bandet kommer dit med et ferskt album som tar vare på elementer fra det vinnende uttrykket på debuten All Hour Cymbals, men som likevel bringer dem noen hakk videre i sin musikalske ferd mot noe større.

«Music for the masses» er kanskje ikke denne utgivelsen heller, selv om låter som «Ambling amp» og «Madder red» er såpass rendyrket, melodiøs elektropop at mange vil kunne fenges uten forbehold.

Likevel føles det riktig å låne en albumtittel fra superstjernebandet Depeche Mode i denne sammenhengen. For Odd Blood oppleves som akkurat det albumet vokalist Dave Gahan og hans Depeche skulle ønske de hadde laget i 2010, men neppe har kreativitet til å makte. Hør bare på «Love me girl», der både rytmene og vokalen i refrenget ligger så nært Gahan at man nesten tror iPoden har byttet artist på egen hånd.

Riktig.

Men etter disse to klart hitpotensielle kuttene i starten, lar bandet andre påvirkere slippe til. I «O.n.e.» dukker de afrikanske rytmeelementene fra debuten opp igjen som lekkert krydder i miksen, mens for eksempel «Rome» er mer direkte, mørk dansbar elektronika, og både «I remember» og avsluttende «Grizelda» skur tempoet ned og søker etter mer støvete atmosfære og dempet stemning enn rent driv.

Samlet er Odd blood dermed et variert album som fort kan skape litt forundring og kanskje irritasjon hos det strenge indiepublikumet som elsket deres debut. Samtidig har Yeasayer her laget en samling fyldig elektropop som med sine spennende, musikalske tilskudd føles svært riktig akkurat nå.

Yeasayer spiller på Rockefeller 6. mars.