musikk

- Intensjonene mine med prosjektet Zappa Plays Zappa var ikke helt klare før det egentlig skjedde. Jeg hadde i utgangspunktet andre motiver, først å fremst det å gi folk en slags utdannelse i Frank Zappas musikk. Han var ingen komiker, han tok klare standpunkt om hva som rørte seg i samfunnet, og var en seriøs musiker i alt han foretok seg.

På en telefonlinje fra Zappa-studioet i Los Angeles fornemmer man den enorme respekten Dweezil Zappa føler for musikeren og komponisten Frank Zappa, men også den dype kjærligheten til ham som far. Et annet moment er at han konsekvent omtaler ham som kun "Frank" eller "Frank Zappa".

- På mange måter ble resultatet av den første runden med Zappa Plays Zappa annerledes enn vi forventet. Sluttresultatet var uansett verdt det hele. Det var veldig tilfredsstillende å oppleve denne suksessen. Som gitarist har jeg hverken de samme forutsetningene eller den samme bakgrunnen som Frank. Å høre musikken er en ting, men å spille den er svært vanskelig, fortsetter Dweezil Zappa.

96 prosent nytt materiale

- Jeg øver selv vanligvis tre og en halv time hver dag. Vi har denne gang øvd inn 25 til 30 nye sanger siden sist. Du vet, Franks sanger kan variere fra to minutter til 10 til 14 minutter lange. Så det blir mye hardt arbeid. Før den nye turneen har vi øvd innpå fem til seks timer hver dag de siste to månedene. Hele 95 til 97 prosent er nytt materiale i forhold til forrige gang.

Hvordan ser du på deg selv som bandleder?

  - Jeg tror jeg er en rettferdig bandleder, men som krever mye. Hver musiker skal kunne sine ting. Jeg hadde en visjon om hvordan vi skulle være. Franks musikk er spesifikk på papiret. Det må vi følge, mens andre steder er det gjort plass til improvisasjon. Først og fremst føler vi stor glede og moro i det å fortelle en historie med instrumentene.

Hva kan vi forvente oss denne gang?

  - Det blir noen 70-talls favoritter. Jeg vil ikke nevne noen titler. Noe fra tidlig 1967-68 og noe tidlig 70-80-tall. To sanger er imidlertid aldri spilt av noe Frank Zappa-band noensinne. Teknikken den gang var annerledes enn i dag, og for oss er karakteren av lydbildet like viktig som tonen i instrumentene.

Hvordan var det å vokse opp med Frank Zappa som far?

  - Jeg så ham en time om dagen. Vi lærte tidlig å respektere våre foreldre. Han var ikke gal selv om han ga oss noen gale navn. Ingen av oss har noen gang hatt noe med dop eller sigaretter å gjøre. Ikke drikker jeg alkohol heller. Mange barn av de største artistene innen showbiz har vært til rehab, men ingen hos oss. Vi har alle fire lykkes på hvert vårt felt. Det er ingen skandaler knyttet til oss. Trenger jeg egentlig å si mer?

  - Dette prosjektet har imidlertid vært en stor glede å holde på med. Jeg har lært å forstå Frank. Det høres kanskje litt rart ut, men samtidig har jeg fått muligheten til å tilbringe mye tid med ham. Vi har en video med ham hvor vi har gjort det slik at han spiller gitar sammen med oss på scenen. Det blir stort.

Dweezil har selv omtalt konserten på Sentrum Scene i mai i fjor som den beste under hele den forrige verdensomspennende turneen. Det er også grunnen til at de har berammet tre konserter her i landet.

- Ja, jeg rangerer menneskene på den konserten som kanskje det beste publikumet under den siste turneen. Du følte at dette var folk som har fulgt denne musikken i mange år. De skjønte bakgrunnen for musikken, men det som gledet mest, var alle de unge menneskene som hadde funnet veien dit den kvelden. De kjente musikken og lyttet. Man så det i utrykket til folk.

Fremtidsplaner?

  - Håper å gjøre dette til en årlig begivenhet, eller i hvert fall hvert annet år. Det finnes nok musikk til at vi kan fortsette i nye tiår, avslutter Dweezil Zappa.


Kjær bart med mange navn