musikk

___________________________

Også anmeldt:

• Meat Loaf
• The Middle East P
• Paul Weller
• Anna Bergendahl
• Nils Bech
• Trond Granlund
• Roky Erickson with Okkervil River

__________________________

Chirag og Magdi i duoen Karpe Diem har lenge vært en sikker hitmaskin innen norsk hiphop, med låt etter låt i årene etter gjennombruddet med «Piano» i 2006. Ungdomskanalen NRK P3 har omfavnet dem, og suksessen er blitt et faktum, ikke minst etter låten «Under overflaten (som Marit Larsen)».

Guttenes jevnt over festvennlige, kommersielle musikk har gått rett hjem hos folket.

Potent.

Etter et tiår i bransjen, tar fortsatt unge Karpe nå en kraftfull omdreining på sin musikk. Det meste av festrappen er borte, til fordel for et langt mer alvorlig budskap. Kjærlighet og vennskap er ikke like enkelt lenger, platebransjen får sitt forutinntatte pass påskrevet, og et potent tema som religion tas frem i flere låter.

Aller best i Magdis «Tusen tegninger», der han leverer et totalt usminket bilde av hvordan man blir mottatt som «annerledes», les muslim, i Norge. Sterke saker.

.

Den låten, sammen med den påfølgende, innestengte livsundringen i singlen «Ruter» er de to beste låtene på dette albumet. Men resten er heldigvis ikke langt unna, og ikke bare fyllmasse rundt noen potensielle hits. Allerede fra det åpnende tittelkuttet skjønner vi at Karpe denne gangen mener alvor, og gjennom nesten hvert sekund står de inne for ordene «aldri solgt en løgn».

Best.

Tekstene er kreative, innholdsrike og sterkt rimsikre. Musikken, produsert av blant annet Astma, Tommy Tee og Nasty Kutt, har kontante rytmer i bunn, og krydres med piano, gitar, bass pluss sang på både norsk, svensk og arabisk. Summen beholder noe av guttenes kjente melodiske og kommersielle teft, samtidig som det hele nå har en litt tyngre brodd over seg.

Litt slakkere tempo slår inn helt mot slutten, men det ødelegger likevel ikke inntrykket av at Chirag og Magdi her har laget sitt klart beste album. Rett og slett et stort steg fra ungdom til voksen, fra gutter til herrer.

Og deres lekre, fengende «Byduer i bur» kan gjerne seile opp som den nye bysangen for hovedstaden. Hør, hør.