musikk

Landets største rockeveteran var nesten et ikkenavn for tre- fire år siden. Han turnerte og ga ut plater, ja, men det store publikumet brydde seg liksom ikke spesielt. Så samlet han sitt gamle band, Sambandet, ga ut albumet To skritt fremi 2005, fikk karakteren 6 og karakteristikken "karrièrens beste" her i avisen, og plutselig var Åge folkets mann igjen. 95 000 solgte eksemplarer ble resultatet den gangen.

Ruller videre.

Nå ruller toget igjen, noen måneder før mannen selv fyller 60 neste år. Og til alle fans: Formelen er fortsatt akkurat den samme. Bruce Springsteen-aktig gledesrock parret med søkende ballader. Ingen grunn til å endre på det, selvfølgelig.

Platens tre første låter oppsummerer ganske enkelt hele albumet - og Åges karrière. Åpningen "Katalysator" er det nærmeste han kommer "Bruce på norsk", med en rocker og en tekst som handler om å dra på "fri flukt" med en eneste reisevenn: gitaren. Livet ligger der, alt er mulig. I den påfølgende balladen, "Høstsang", rykker derimot alvoret hardt inn. Det handler ikke om naturens høst, men rett og slett det å bli gammel og se at ting nærmer seg slutten. Jeg tror ikke Åge akkurat ser slutten på livet foran seg, men han innser tydelig at det ligger mer bak enn foran.

Tre stikkord.

Deretter slipper han seg lekende løs i singlen "Janne Ahonens smil", der kjærligheten feires både hemningsløst og fryktløst. Dermed har vi vært gjennom friheten, alvoret og gleden. De tre stikkordene det alltid har handlet om hos Åge, uansett om han har sunget om kjærligheten eller samfunnet. At det hele er stødig skrevet og solid spilt av denne gjengen, er vel nesten unødvendig å nevne.

Resten av albumet vandrer videre mellom de tre nevnte stikkordene, og vi ender opp med seks rockere og fem ballader. Den sterkeste av dem alle kommer midtveis, i dystre "Lørdagsbarn". En sang som handler om de mange tusen barn som blir hetset og slått av sine foreldre gang etter gang. Åge legger stemmeleiet et par hakk ned for å understreke alvoret, og det er umulig å ikke bli både skremt og berørt.

Vil stå seg godt.

De lettere kjærlighetssangene som "Lyst", "Elske dæ" og "Den gamle sangen" sitter ikke like godt, men ødelegger likevel ikke inntrykket av at Åge igjen har laget en plate som kommer til å stå seg godt i hans katalog av nå 19 albumer. Han har tidligere sagt at det å komme sammen med Sambandet igjen var en slags "katalysator" for en ny vår som musiker. Den ferden fortsetter her.

I salg mandag.

Turnéstart Namsos 19. juni. Se full konsertoversikt på levvalivet.no