musikk

Da de tre amerikanske punkmusketerer fyrte av «American idiot» som ekstramummer, skrålet publikum nesten høyere enn bandet. Alle på Ullevaal stadion var i lommen på Green Day, og stortrivdes der.

De fortsetter med «Jesus of suburbia», en perfekt poplåt med klassikertouch.

Kassegitaren ble hentet fram under «Wake me up when september ends» og fikk tårene til å presse på, før de avsluttet for godt med en høyspent «Good riddance (Time of your life)».

Svett

«I love rock’n’roll», sang Joan Jett tidligere på kvelden, og det var ingen tvil om at publikumet gjorde det samme i solsteiken. Etter at hun hadde varmet opp publikum, stormet Green Day inn på scenen.

Full pinne fra start. Det var umiddelbart klart at dette kom til å bli en svett fest. Bandet bruker to minutter på å vinne folket. Green Day spiller storslagen arenapunkpop som er umulig å ikke elske.

Det er ingen tvil om hva vi snakker om de nærmeste dagene, mener Aftenpostens anmelder etter Green Day-konserten på Ullevaal fredag kveld.

Publikum kokte, smårollinger dinglet på skuldrene til glade foreldre. En trikotkledd mann stormet opp til vokalist og gitarist Billie Joe Armstrong, sang med noen linjer og stupte ut i publikumshavet igjen. Allsangen runget, og armene veivet og klappet.

Vikinghjelm

Armstrong skydde ingen midler, han klasket en vikinghjelm på hodet og skjøt i gang «Holiday» fra hoftene. Betongen gynget.

Jo, det var skamløst publikumsfrieri hele veien, men for et låtmateriale! Green Day spilte punk i rotfestet tradisjon, men var samtidig proffe til fingerspissene. De rocker tøft, men med hjertet på rette sted.

Bassist Mike Dirnt er grunnsteinen, mens Armstrong og trommeslager Tre Cool er Duracellbrødre. Utskyting av doruller og t-skjorter omtrent 100 meter ut i publikum la ingen demper på stemningen. Green Day har humor og du må være statue for ikke å smile. Et lokalt lavtrykk innfant seg da publikum ble spylt med høytrykkspylere. Et potpurri med Black Sabbaths’ «Iron man», Guns N’Roses «Sweet child o’ mine» og AC/ DCs «Highway to hell» fikk publikum til å gå fullstendig bananas.

Green Day er alt AC/DC ikke var på Valle Hovin for noen dager siden. En gutt som het Benjamin fikk overta mikrofonen før han stupte ut i publikum. Green Day praktiserte punk-ideologien om at alle skal være med. Den store hiten fra 1990-tallet, «Basket case» øker, om mulig, temperaturen ennå noen grader. Gruppen var forsterket med saksofon og tydde til alle partytriksene i boken. Ullevaal stadion var en eneste stor fest. Wow! Green Day kastet siste rest av hemninger, om de noen gang har hatt noen, og klinte til med The Rolling Stones-klassikeren «Satisfaction» før de fikk allsangen til å runge med en energisk versjon av The Beatles’ «Hey Jude». Snakk om hitparade.

Fingeravtrykk

Green Day lånte alt det beste fra pophistorien og satte sitt eget fete fingeravtrykk på det, samtidig som de har mer enn nok å ta av selv.

Punkballaden «Boulevard of broken dreams», for eksempel. De avsluttet den ordinære konserten med «Minority». Festjubel og et voldsomt brøl fra publikum. Dette var vanvittig morsomt, men vi vet de gjør det hver kveld. Karakteren blir 5+. Kvelden manglet det lille ekstra som gjør at vi kommer til å fortelle barnebarna om den. Men det er ingen tvil om hva vi snakker om de nærmeste dagene.