musikk

– Vi unger likte ikke disse musikerne som var frimurere, sier han.

James Super Chikan Johnson forteller om da han var seksåring og Jimmy Reed, John Lee Hooker, Elmore James, Lightnin’ Hopkins m.fl. satt på verandaen. De spilte med hans bestefar med sin fiolin på såkalte Front Porch Parties.

– Fordi vi var så fattige. Når vi hadde gjester fikk ikke resten av familien på 21 mat hele dagen. Jeg husket godt at Jimmy Reed alltid snakket høyest av alle sammen. Blant afroamerikanere på 50-tallet var det bare frimurere som kunne bevege seg fritt på den tiden. Derfor kunne de hjelpe fattige med litt mat og klær. Mange av disse frimuerne var forkledd som boms med en kjepp med knippe over skulderen. Det mange ikke visste, var at det lå mange penger i disse knippene.

Du har vel sikkert blitt påvirket av disse musikerne?

– Senere, da jeg oppdaget hvem de var, selfølgelig. Min mor spilte gitar i honky tonk-stil, og gospel og afro-amerikansk sangtradisjon var også rundt ørene våre hele tiden. Det var også flere gode og reserverte musikere som spilte bak låven for seg selv – folk som bl.a. Muddy Waters snappet opp ting ifra. En egen stil ble allikevel utviklet den gang. Den nye bluesen har derimot mange folk som mister seg selv ved å kopiere andre, sier Super Chickan med sine gullfylte fortenner under epletreet i en hage på Abildsø.

Du bygger jo gitarer selv og takket nei til gitaravtale med Gibson. Noen kjente personer du har solgt gitarer til?

– Ja, f. eks James Burton (Elvis), Paul Simon, Watermelon Slim, filmskuespilleren Steven Segal og selveste Bill Clinton. Robert Plant har bestilt en – foruten at det henger gitarer i en noen museer bortover, sier han som regnes som en kulturskatt i Mississippi med sin spesielle, humørfylte blues, egne malerier og spesialbygde gitarer.

Foto: Svein Hiis Kan du fortelle litt om gitarene du bygger?

– Ja, jeg bygger utsmykkede vanlige gitarer, men også gitarer av takplater og oljekanner. Oljekannegitaren kaller Chikan-tar. Også en banjolignende gitar som derfor kalles Gui-jo. Den er laget av takplater med rike utsmykninger. Min første gitar kalte jeg diddley-bo. Det var kun en planke med to strenger, dannet fra en ståltråden på en sopemopp.

Du er kjent for ditt kjappe gitarspill, men vil du fortelle litt om produksjonen av ditt siste album "Sum' mo' chikan" i Memphis?

– Vi spilte inn albumet i studioet hvor Al Green spiller inn sine klassiske soulalbum. Til ett spesielt spor fikk vi lov av produsent Willie Mitchell å låne mikrofonen som Al Green brukte.

Dine forfedre har vel mye å fortelle fra slavetiden?

– Ja, jeg har mange historier å fortelle, men ikke bare afroamerikanere ble lidende. Min bestefar var cherokee-indianer - hans forfedre ble også holdt som slaver på den tiden.

Hvordan oppsto tilnavnet ditt?

– Chikan kommer av at jeg oppholdt meg mye sammen med hønene når jeg var ung. Du kan høre det på den klukkende gitaren min og høne- og hane-lyder vokalt. Jeg ble kalt Super Chikan fordi jeg også var en rask drosjesjafør.

Super Chikan bygger morsomme og fargesprakende kunstverk av noen gitarer. Paul Simon og Bill Clinton er allerede stolte eiere av et eksemplar. I tillegg har Robert Plant bestilt seg en. Et eksemplar sto av gui-jo'en sto i sofaen da undertegnede fikk den ære av og spille munnspille med blueslegenden etter intervjuet. Raske fingre løp over gitarhalsen og over der lå en autoritær vokal.

Husk at konserten begynner kl. 20.45 med oppvarmingsoverraskelse før Super Chikan går på scenen nærmere kl. 22. Det anbefales å komme til billettsalget som starter kl. 19 da det ventes mye folk til konserten på den lille klubben.