musikk

Hvis Katy Perrys nye album «Teenage dream» har noe som helst med dagens tenåringsdrøm å gjøre, er det ikke annet å konkludere med enn at fremtiden ser mørk ut. Den amerikanske popartisten som fikk sitt store gjennombrudd med den lett irriterende låten «I kissed a girl», har siden gjort alt hun kan for å leve opp til forventningene om at hun er og blir en rebelsk og provoserende rampejente.

Bare vulgær

Der førstealbumet hadde et slør av ungepikeaktig uskyld, overlater annetalbumet absolutt ingenting til fantasien. Med låten «Last friday night» forteller hun oss gladelig hva hun pleier å gjøre på fredager: Drikke shots, bade naken, ha trekant, for deretter å runde av med å besvime. For at det ikke skal være noen tvil fortsetter hun med å understreke at hun vil gjøre det samme igjen.

• Antony & The Johnsons: Sterk forsmak
• The Sword:Sabbath-tro
• The Brigade: Ikke mørkt nok
• Dungen:Solid genremiks
• Line Larsen: Lovende poptalent
• The Sonnets: Nostalgisk 80-tallsseilas
• Katy Perry: Sjarmløst og pinlig

  ---

Frekk kopi

Aller verst er hun på låten «Peacock», en frekk kopi av Gwen Stefanis store hit fra 2005, «Hollaback girl». Her er Perry så pinlig at hun ber: «Come on baby let me see, what you’re hiding underneath. Peacock!». Alt dette, på toppen av en sjelløs og kalkulert produksjon, tar Katy Perry ned på nivå med hennes slitsomme og intetsigende artistkollega Kesha.

Noen lysglimt

Synd, for det finnes glimt av god popmusikk på «Teenage dream». «Circle the drain» er det eneste sporet som ser ut til å ha fått noen som helst form for engasjement ut av Perry. Ellers så skiller den dansegulvvennlige «Fireworks» og balladen «Who am I living for» – seg ut som albumets bedre kutt, med fine melodier og produksjoner. Sommerens store hit «California gurls» står seg også som et av de positive sporene på albumet, men dette skyldes først og fremst at Snoop Dogg avløser Perrys delvis brautende synging med tilbakelent rap.

Kynisk oppskrift

Men noen få lyspunkter i popmørket er langt fra nok til å redde denne tenåringsdrømmen. Albumet er nærmest blottet for det vakreste musikk har å by på, nemlig følelser. Samtlige sanger på «Teenage dream» er komponert etter samme kyniske oppskrift, og det som er å spore av innlevelse fra Perrys side ligger stort sett i elektroniske effekter på stemmen hennes.

Mangler særtrekk

I dagens kommersielle poplandskap, med storheter som Rihanna, Beyonce og Lady Gaga, trenger man noe spesielt for å være mer enn et skuldertrekk. Katy Perry virker å være villig til å gjøre det meste for å beholde sin plass i rampelyset. Men hvis alt hun har å bringe til bordet er sex, skrål og skamløs formelpop, er det likevel bare et spørsmål om hvor lenge hun varer.

UKENS ANMELDELSER:
Antony & The Johnsons: Sterk forsmak
The Sword:Sabbath-tro
The Brigade: Ikke mørkt nok
Dungen:Solid genremiks
Line Larsen: Lovende poptalent
The Sonnets: Nostalgisk 80-tallsseilas