musikk

Etter den utakknemlige jobben det var å spille for et femtitall fremmøtte publikummere en tidlig ettermiddag på by: Larms første dag, fikk Ingrid Olava fredag kveld endelig sjansen til å vise seg frem i sitt rette element. Da hun inntok scenen for andre gang under årets by: Larm var det med runde bord, vin i glassene og levende lys som omgivelser. Og med publikum i riktig modus var det bare for et av årets kvinnelige artisthåp å vise at hun kunne leve opp til forhåndshypen.

Sår hals.

Utstyrt med kun et elpiano og sin egen stemme, er Ingrid Olava svært sårbar på scenen. Dette var hun også tydelig klar over og bemerket litt nervøst før konsertstart at det harde klimaet hadde gjort henne litt sår i halsen. Men disse bekymringene var helt unødige, for eventuelle rufsete toner i repertoaret gjorde ikke annet enn å tilføre Ingrid Olava enda mer av den særegne og såre klangen hun har i stemmen, som gjør henne til en unik artist.

Sjenert stjerne.

På tross av at hun har drevet med musikk i mange år, virker det som om rollen som frontfigur fortsatt er litt uvant for Ingrid Olava, og hun fremstod derfor litt nervøs og sjarmerende keitete mellom låtene. Men ikke mer enn at man også fikk servert morsomme anekdoter som for eksempel at hun spilte på pianoet til Bjarne Brøndbo fra D.D.E, og at hun derfor følte at han var hennes skytsengel for kvelden. Og uansett, i det øyeblikket fingrene hennes trykket ned den første tangenten, klar for en ny låt, forsvant også all usikkerhet.

Vakkert og trist.

Ingrid Olava seiler nå opp til å bli den nye dronningen av vakker poptristesse her til lands, og nå er det bare å vente i spenning på debutalbumet som vil komme ut på EMI Music i nær fremtid. Platen vil helt sikkert inkludere mye av det nåværende konsertrepertoaret hennes, som "Only Just Begun" en låt som har potensial til å herje i lang tid på norske radiokanaler. Personlig håper jeg også at hun tar med kjenningsmelodien fra den franske tegnefilmen "Les Mondes Engloutis", som hun gjør en glimrende versjon av. Faktisk så bra, at hvis Ingrid Olava skulle bli lei av norsk popbransje, kan hun alltids ta en Jane Birkin og bli fransk popsangerinne.