musikk

80 navn til by:Larm klare

– Sist sommer hadde jeg nesten 30 netter ute i marka og kjøpte meg kano. Det spørs om det blir like mye skogsturer i år, det blir nok heller en travel festivalsommer, sier Heggero.

For når Lukestar vender tilbake, er interessen stor. Denne uken gjør bandet sin første konsert på to år – før de neste to månedene vies norgesturné. Øya venter i august, og imellom blir det festivaler i fleng.

Men det gjør ingenting for røslige Truls (29) med sangstemmen som gjerne beskrives som engleaktig og utenomjordisk.

– De to beste tingene jeg vet, er å spille musikk og å være ute i skogen, så jeg er bare lykkelig over det her.

Åndelig forhold

For to års fravær er for lenge å regne i dagens platebransje. Men det var nødvendig for Truls Heggero.

Etter forrige skive, «Lake Toba» fra 2008 som vant Spellemannpris og ble utgitt i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Malaysia, Japan og USA, spilte Lukestar bortimot 200 konserter i inn- og utland.

Så nullstilte Truls seg – og ventet på at nye sanger skulle komme.

– Ti låter ut av hjernen tar tid. Jeg har et åndelig forhold til det å lage musikk. Musikk er noe av det rareste som finnes på jord. Mitt forhold til musikk er at det er det som får meg til å føle mest, som setter følelsene sterkest i sving. Og når jeg skal lage musikk og melodi som skal bevege andre mennesker, og går inn i de kreative prosessene ... så tar det tid. Vi lager musikk på en renhjertet måte, vi vender oss innover – uten å tenke radio. Som kunst, forklarer han og legger til:

– Dette føles nesten som første gang igjen.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Mer tro

«Taiga» slippes 25. februar. Singelen «Flying Canoes» har allerede vært noen uker å høre på radio. Nå får vi snart høre resten – og det skal vi glede oss til, i følge Truls. Som uten å blunke noe særlig erklærer:

– Den største bragden er å lage en oppfølger som er mer interessant enn gjennombruddsskiven, som du gjerne lager når du er sulten og har mye å vise verden. Og vi har klart det. Så mye musikk har jeg hørt at det tør jeg å si, selv om det kan virke arrogant. Hvordan jeg klarte å finne igjen sulten? Ved ikke å tenke på noe av det rundt.

For det er også en effekt av suksessen som fulgte med «Lake Toba»: Truls har fått troen på seg selv. Ikke så forunderlig, siden Lukestar da ble overstrødd med godord – og han er den som skriver all tekst og musikk.

– Jeg liker bandsamarbeidet; det å få andres innspill på min musikk. Men jeg er også blitt mer egoistisk på en positiv måte. Jeg har fått troen på meg selv, jeg – som er den første i slekten som driver på med musikk. Jeg er blitt tryggere musikalsk, og tør å ta flere sjanser. På denne platen kommer dét mer frem.

Livsoppgave

Torsdag utpå natten inntar Truls Heggero Sentrum Scene sammen med bandkameratene i Lukestar, klar til å vise neste kapittel for bandet.

Han sier til NTB at det fortsatt føles som om Lukestar er i de bibelske syv gode årene, etter å ha prøvd seg på de syv onde først.

– Vi har spilt sykt mye uten å bryte isen. Jeg og Yngve, gitaristen, har spilt sammen siden vi var 15. I 2004, da vi ga ut debutplaten og fikk spille på Øya, tenkte vi at det kunne bli noe. Men da var det pressestreik og vi fikk ikke omtale. Det ble nesten noe bibelsk over uhellene som forfulgte oss. Men vi har kost oss i den mørke avgrunnen, sier han muntert selvironisk i dag.

For "gi opp" var ikke aktuelt, skal man tro Truls Heggero:

– Min store livsoppgave er å lage musikk.