Daniel Norgren - en vasketke bluesmann.
Foto: unknown
Daniel Norgren - en vasketke bluesmann.
Foto: unknown




Publisert: 14.07.11 14:17
Oppdatert: 15.07.11
Ukens plateanmeldelser: Daniel Norgren: 5, Moha!:4, Selena Gomez: 4, Gatas Parlament: 3, A-11: 4
Daniel Norgren har lenge vært et kjent navn i den svenske musikkundergrunnen, og etter at han etterlot seg et måpende konsertpublikum på bluesklubben The Crossroad Club i midten av juni, har han vært et hett samtaleemne i musikkretser her til lands også.
I hvert fall nok til at både Bukta Open Air og Øyafestivalen har hatt næringsvett nok til å sette ham på årets festivalplakat.
Så hva er det med denne svensken som får tøffe rockere til å få klump i halsen og kyniske musikkhipstere til å miste all sin kjølighet?
Jo, for det første har mannen en stemme som stammer fra en annen verden (les: bluesverden). Han lyder som en gammel sjel som mest av alt hører hjemme i en gyngestol på en veranda i Mississippi en gang på 40-tallet.
Men med sine to skjeggete meter på strømpelesten ser han mer ut som en tømmerhugger man har hentet ut av de dype svenske skoger. Ikke siden Rick Astleys «Never gonna give you up» har det vært større sprik mellom stemme og utseende på en musiker.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
![]() |
Med dype røtter i deltablues, gospelmusikk, og tidlig soul er Norgrens musikalske lydbilde gjennomført gammelt og primitivt i uttrykket, men det er mer enn den unike sjelfulle stemmen som gjør at dette låter som noe langt mer enn bare en samling rustne, gamle bluesriff.
Musikken er stemningsskapende på smittende vis, og av det særdeles cinematiske slaget. Du kan nærmest høre det surkle i sumplandskapet. Det hadde ikke vært overraskende om noen av låtene dukket opp på TV-skjermen i nærmeste fremtid, for eksempel i en serie som True Blood, som bakgrunnsteppe for livet til Sookie Stackhouse i Bon Temps.
Det er nærmest skummelt at så mye lyd og stemning kan komme ut av en enkelt manns innsats. For Daniel Norgren er nemlig en ensom ulv, både på plate og scene. Ved hjelp av gitar, basstromme, munnspill og egne demoner klarer han å få samme energi og nerve i låtene, enten han sitter ensom på scenekanten eller er i et studio.
![]() |
Det er riktignok ikke første gang i moderne musikktid at man hører artister som dette. Kjente band som The White Stripes og The Black Keys har begge hentet det aller meste av sin inspirasjon fra samme musikalske kilde.
Men det er likevel bra å se at i en tid hvor veldig mye musikk handler om å legge lag på lag, er det fortsatt mulig å strippe alt ned til beinet og likevel skape musikkmagi. For dem som er nysgjerrig på hva denne store svensken har å by på, så spiller han på Bukta i kveld og Øyanatt 10. august.
I august gjester han Øyanatt.
annonse > Møteplassen - Finn kjærligheten på nettet Letsdeal.no - Daglige deals innen restaurant, helse, mote og mye mer Prisjakt - kunnskap før kjøp FINN.no - Mulighetenes marked
Sushi fra super'n
Rot med gulrot
Best og billigst i byen?
"Det er blitt minst like skrekkelig som vi forestilte oss"
Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.
Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad
Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen
Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no
Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern