musikk

Anmeldt: LidoLido | Tord Gustavsen Quartet | The Megaphonic Thrift | Vidar Vang | Elin Furubotn | Lindstrøm | Lise Karlsnes | Van Halen |

19 år gamle Peder "LidoLido" Losnegård kommer ikke akkurat ut av intet. Singelen "Different" var den mest spilte låten på P3 i 2011, og han ble tidlig erklært landets nye fremadstormende hip hop-håp. Noen har til og med har forsøkt seg på "Norges svar på Justin Bieber". Men det er ikke mye Biebersk over det LidoLido leverer med debutalbumet Pretty girls & grey sweaters. Isteden er det en av de mer spennende produksjonene norsk musikk har servert på lenge.

Låt for låt

En stor utfordring for artister i dag er å forholde seg til et publikum som i høy grad har sluttet å bry seg om albumkonseptet. Låtene skal pumpes ut fortløpende etter hvert som de lages, og det helstøpte albumet lider på bekostning av prioriterte hits. Derfor er det så ekstra gøy når en så ung artist og produsent som LidoLido, som knapt husker verden før iTunes, seiler inn og viser hvordan det fortsatt kan gjøres. Grenseløs, lekende og uanfektet forsyner han seg av alle elementer den musikalske verden har å by på og pakker dem sammen i en sjeldent solid gjennomført skive.

Mer ekstravagant

Det kunne gått riv ruskende galt hvis det ikke var så herlig elegant utført. LidoLido har bestemt seg for å bygge litt høyere, litt bredere, litt mer ambisiøst, litt mer ekstravagant. Men tidlig ute i skiva slutter man å være nervøs for at han skal gape over for mye. Det er bare å lene seg tilbake og lure på hva han har tenkt å finne på i neste låt. De rulles ut med den største selvfølgelighet og fungerer for det meste like godt frittstående som i albumformatet. "Turn up the life" med Timbuktu og Yosef fra Madcon (som forøvrig nok en gang legger et hoderystende bra vers) er den mest opplagte hiten, men det er også tid til stemningsfulle spor som "Hey girl" og" Nightplane".

Uredd og velprodusert

.

LidoLido er så breial at selv kombinasjonen autotune og orgel fremstår helt uproblematisk, og seig jazztrompet får plass side om side med utålmodige beats, som driver låtene videre. Resultatet er et imponerende uredd og velprodusert album, som både representerer det beste i sin generasjon og velter seg i voksenpoenger (se opp for bonussporene "Fake ID" med Little Steven og remiksen av "Different" med Årets Spellemann Bernhoft).

Pretty girls & grey sweaters er et skoleeksempel på at det ikke finnes noen motsetning mellom kvalitet og hype dersom produktet er bra nok. Det er sjelden man hører noen gjøre så ære på hip hop og popmusikk samtidig. Rap-puritanerne kan sikkert finne noe å flisespikke på i rim og renhet. Dem om det. Som han sier det selv: "I'm not a rapper, I just sound good doin this." Og om han gjør! Det er uhyre musikalsk intelligent. Det lukter eksportvare. Det er bare å kjøpe seg en hatt og ta den av for Peder Losnegård og glede seg til det kommer mer.