oslopuls mener

Lunken start, heit avslutning

R.E.M. plate for plate

R.E.M er kjent for å ha en stor og lojal fanskare i Norge, det var derfor litt overraskende at konserten måtte flyttes fra Valle Hovin til Valhall på grunn av sviktende billettsalg.

I etterpåklokskapens ånd ville det nok vært enda smartere å flytte bandet til et smekkfullt og utsolgt Oslo Spektrum som tar 9000 publikummere, enn til en litt over halvfull idrettshall med 12.000 besøkende, som både har dårlig akustikk og lite konsertaktige omgivelser.

Kan rocke i søvne.

Men R.E.M. har vært ute en vinternatt før, og rockemaskineriet virket ikke å være preget av det litt traurige utgangspunktet for gårsdagens konsert.

Med høy selvsikkerhet, vel viten om at nye og gamle låter blender godt sammen, starter de det to timer lange showet likeså godt med første låt fra deres nyeste album, "Living Well is the Best Revenge. Mike Mills pumper basslinjene ut med kirurgisk presisjon, Peter Buck maler akkurat passe lange gitarstrøk, mens Michael Stipe styrer det hele i front med vokalen og velkjente armbevegelser. Så samkjørte har bandet blitt etter snart 30 år sammen at de sikkert kunne fremført en hel konsert i søvne.

Mangler edgen.

Men den proffe rutinen bandet har opparbeidet seg har også noen ulemper. Den ekstra innsatsen som skiller en grei konsertopplevelse fra en fantastisk konsertopplevelse kan være vanskelig å hente frem når det strengt tatt ikke er helt nødvendig.

Kanskje det var dette som gjorde at Stipes varemerker som syrlig, men vittig kommentarer, skarpe og giftige politiske sleivspark og ikke minst vill og androgyn dansing lot vente på seg til konserten var over halvferdig. Isteden brukte han mye av pratetiden på tørr og informativ politisk korrekt budskapsformidling. Nærmest som en slags mini-Bono. Bandet har riktignok alltid vært kjent for å være poltisk aktive, men de har likevel gjort det med en særegen edge, som var lite synlig i går.

Michael Stripe

Bratt formkurve.

Med unntak av den innerste krets med lojale fans, som alltid står som klistret foran scenen, var publikum lenge litt avventende i reaksjonen. I R.E.M er det Michael Stipe som styrer showet, og det er han som har det fulle og hele ansvar for å fyre av kruttet. Først på den fjortende låten I'm Gonna DJ smalt det og han slapp seg virkelig løs. Men derfra og ut var det til gjengjeld høy temperatur på scenen.

Da turen var kommet til "Losing My Religion" på andre ekstranummer kokte det også i salen. Med en bratt stigning på formkurven klarte R.E.M å vinne publikum denne gangen også. Men for rockeveteranersom dette er en drøy time til oppvarming i lengste laget på en to timers konsert.

R.E.M. plate for plate

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!