musikk

Da Radka Toneff døde i 1982, hadde hun rukket å sette en standard for andre å strekke seg etter og la seg inspirere av.

Det er opplest og vedtatt at Radka Toneff er blant landets fremste jazzsangerinner noensinne. I løpet av sin altfor korte levetid spilte hun inn tre studioalbum, og det siste av disse, Fairytales, skal være den mestselgende jazzutgivelsen i landet. Til glede for vokalistens mange tilhengere skal det ennå finnes uutgitte opptak med henne, og nå har altså Radkas faste bassist, Arild Andersen, vært i arkivene sammen med plateselskapet Curling Legs.

Tilstedeværelse.

Butterfly rommer opptak gjort av NRK, STV OG DR, og ikke minst inneholder samlingen flere låter fremført på Kongsberg Jazzfestival i 1977. Den tilstedeværelsen Toneff demonstrerer, har en egen kvalitet.

Den gir seg til kjenne allerede på åpningssporet, i Paul Simons «Its Been A Long Long Day». Ingen ringere enn Jon Balke, Jon Christensen og ovennevnte Andersen står for kompet, og de gir henne akkurat det raffinerte løftet stemmen hennes kler. At Radka velger å synge Phoebe Snows «Nature Boy», gir mening. Toneffs myke stil opptar lån fra vokalister som Snow og kanskje Laura Nyro, såvel som fra mer mainstreamorienterte jazzsangerinner.

Mye kraft.

Hun kan synge med styrke og skjørhet i en og samme frasering, førstørre tekstene og ta frem en rå inderlighet der sangen måtte be om dette. «He Aint Heavy, He s My Brother» lokker frem mye kraft, og i denne versjonen fra Kongsberg spiller bandet med kledelig løs snipp, med en ungdommelig Jon Eberson i besetningen. Tre av låtene ble innspilt så sent som sommeren 1982, med Alex Riel på trommer og Steve Dobrogosz ved pianoet. De er albumets smidigste.

Radka Toneff er med dette midt blant oss igjen.