musikk

Slike folk vil vi ha. Artister som tør å utfordre det bestående, gi nytt livsblod til popgenren og samtidig levere fengende melodier. Sandra Kolstad (26) er en slik artist. Hennes elektroniske popmusikk er uforutsigbar, har et lydbilde som både pulserer og gløder, mens rytmikken stimulerer til dans.

Lekent

Det er noe så befriende lekent ved disse ni sangene. Her er drama, lystighet, mørke toner og ett vell av andre innfall. Mange av valgene hun gjør overrasker, samtidig som de gjør hver melodi til noe spesielt. Når hun i tillegg besitter en distinkt stemme som virkelig bærer, er hennes artistiske utrustning så godt som komplett.

Klassisk skolert

Musikeren, sangeren og låtskriveren Sandra Kolstad er klassisk skolert – og har vært elev av Wolfgang Plagge. Lenge har hun vært en av de nye norske artistene det har vært knyttet størst forventninger til. Med sine vitale, sterkt effektfulle konsertopptredener har hun grepet sitt publikum både her hjemme og i Berlin. Hennes andre bosted, men også Danmark, Sverige og Frankrike har latt seg trollbinde av denne lyse jenta med den fascinerende stemmen. Øya har henne selvsagt på plakaten nå i august.

Ukens plateanmeldelser:

• Sandra Kolstad: En glitrende debut
• Snoop Dogg: Bedre enn fryktet
• The Baseballs: Svett sleikrock
• Nora Foss al-Jabri: Feil side av dammen
• Jamie Woon: Med det lekre i sentrum
• TV on the radio: På med TV-en!

Tidligere i år ga Sandra Kolstad oss singelen «Fire burn, blood flow» og bekreftet med den at hun er en artist for fremtiden. Låten treffer skikkelig, er fengende, melodiøs, dansbar og annerledes. Selv med sine synthesizere, trommemaskiner og åttitalls-poptakter er den høyst nåtidig. Dette viser bare at hun føyer seg inn i en tradisjon, men evner å gjøre sin egen vri.

Risikovillig

Nå er ventetiden over, endelig er Bærumsjenta klar med debutalbumet Crux. I disse Robyn- og Lady Gaga-tider hvor den elektroniske popmusikken har fått en skikkelig vitamininnsprøytning, er det en viss risiko for å bli beskyldt for å flyte på en bølge. Men Kolstad har laget sin egen krusning. Noe av musikken kan nesten oppfattes som kunstpop. Så har hun da også samplet en snutt av Laurie Andersons «Excellent birds» på «Event horizon».

Hun liker mye lyd. Ikke som et kaotisk sammensurium av klanger. Hun leker med de ulike lydene og drar dem ut, knapper dem inn og gir av og til stemmen en undervannsaktig klang. Som om hun synger gjennom et filter. Alt hun gjør er kalkulert og har en mening, og det er det som gir musikken flyvesterke vinger.

Harmoni

Hun beveger seg kanskje i popgenrens ytterkanter, men sangenes melodiøsitet gjør musikken mer tilgjengelig enn eksperimenteringen skulle tilsi. Det er en slags harmonisk samklang i det hun gjør. En slags varm kjølighet som pirrer og gjør henne til en popvinner.