restaurant & mat

"Dystert-vakkert og stemningsfullt i en stor kjeller med murstensvegger og ditto takhvelv, opplyst av kubbelys på alle bord og i alle kroker. Gjennomført interiør som fungerer. Omfattende nok meny med fantasifullt sammensatte retter av kontinental inspirasjon. Et første besøk i Klosteret er i sannhet en annerledes og stemningsskapende opplevelse." (Karakter: 5)

Imponerende vinliste

Amerikanske Wine Spectator deler hvert år ut det som betegnes som vinverdenens Michelin-stjerner. Vossevangen hotell var nær ved å kapre en topp-plassering i fjor, Grand Award, mens to Oslo-restauranter fikk "annenplassen", Best of Award of Excellence. Oslo Spiseforretning er den ene, mens vi har valgt oss Klosteret for å undersøke hvordan de klarer seg når kontrollørene har reist igjen.

Ned trappen til den trolske kjelleren med de levende kubbelys kan man forestille seg rekke på rekke av støvete buteljer med edelt innhold. Men vi har ikke firmakort i de edleste valører, så vi får nøye oss med et langt, vått blikk på vinkartet mens vi leter etter rimeligere alternativer.

Kjellerlisten ER imponerende lesning. Her finner du noen av de ypperste bordeauxer og burgundere, med Chateau Petrus i 1982-årgang som toppunkt, også prismessig: nesten 25 000 kroner.

Men et glass Le Chablisienne mens jeg prøver å komponere en treretters, smaker også friskt og godt. Bordvenninnen hadde bestemt seg for Dagens meny, som fås som tre- fem- eller syvretter. Det ble femretteren denne gang, siden alt hørtes så bra ut.

Ingen dødpunkter

Kanskje vi kunne be om en vinmeny til? - Selvfølgelig, smilte vår vennlige servitør. Selv om det var bra med gjester denne dagen, klarte betjeningen å unngå dødpunkter i måltidet, som utviklet seg til en aften med mange gode smakskombinasjoner.

Det samme gjaldt spennet i hva vi fikk i våre respektive vinglass, her var det ikke snakk om en mellomting som kunne passe begge, men skreddersydde vinopplevelser. Til min foie gras (gåselever) med parma-skinke og pistasjnøtter, pluss sitrondressing, fikk jeg en søt riesling, spätlese, mens Bordvenninnen fikk en italiener til sin ovnsbakte torsk med rødbeter og en liten sitronfromasj, nemlig Vinnae fra Friuli.

Som oppstart hadde vi begge fått en liten skål skorsonnerotpannacotta med små chorizobiter.

Nå vanket pannestekt kveite med akkar og blåskjell på den andre siden av bordet, mens jeg fikk en smak av hvit burgunder som akkompagnerte Bordvenninnens fiskerett.

Før mitt lam kom til bords, fikk jeg en real smaksbombe i glasset, en Barolo. Med en bouquet som man kan fortape seg i, og en røff, men likevel silkemyk smak som ruller i munnhulen lenge etterpå.

Bordvenninnen på sin side hadde kalv på femrettersmenyen, med kremet sopp, en vakkert dandert "potetrose" og en smak av timian. Her vanket lettere dråper, chianti classico, som også falt særdeles i smak etter ansiktsuttrykket å dømme.

Lammet var pent rosastekt, mørt, med nydelige bittesmå poteter til, og (hjemmelaget?) lammepølse som ekstra spiss.

Fem vellagrede oster i alle smaksvalører, fra det milde til det skarpe, fikk følge av Domaine de Tariquet, en frisk hvitvin som likevel hadde nok ryggrad til å stå seg mot de ulike ostevarianter.

Med et glass eiswein fra Johann Geil til en sitronsorbet med limondor, mens Bordvenninnen himlende nyter en marmorert sjokolademousse med appelsingelé, kan vi trygt konstatere at Klosteret holder høyt nivå både mat- og vinmessig.

Vel verd et besøk, altså. Skulle du tvile på hva du bør drikke til, bare spør servitøren.