restaurant & mat

På en lys og varm sommerettermiddag er kanskje ikke det mest naturlige å oppsøke byens månedsgamle biffrestaurant. Men her er det stor uteservering og åpne vinduer inn til en moderne innredet restaurant. Og tanken på biff som vinter- og høstmat fordufter.

Nyåpnede Borggården Biffrestaurant ligger rett ved siden av Papa Sigolo, og nettadressen på regningen tyder på at det er nært slektskap mellom stedene. Restauranten lokker med limousin-kjøtt, noe som ifølge kelneren er en spesiell kvegsort som noen gårder blant annet i Østfold og Buskerud aler opp. Rasen kommer fra Frankrike, og kjøttet skal ifølge reklamen både være bedre og sunnere! enn vanlig kjøtt.

Dempet skvulp

Menyen byr på mer enn svære biffer, og både Olivia og Skipper'n starter maritimt. Det er tross alt kort vei til sjøen, selv om Rådhuset effektivt demper lyden av bølgeskvulp.

Olivia blir snill og blid av tunfisksalaten der hovedingrediensen er lettgrillet tunfisk, lekker både på smak og utseende. Og porsjonen er stor nok, kanskje tilpasset en som bare skal ha en enkel rett i sommervarmen. Frisk og fin og skikkelige råvarer.

De grillede scampiene til Skipper'n faller også i smak. Utsøkt bruk av krydder også i vinaigretten på salaten. Dette lover godt for resten av måltidet, og er, når sant skal sies, nesten litt overraskende. Turistpreget tatt i betraktning.

Til tross for at vi er lokket hit av kjøttet, insisterer Olivia på fisk til hovedrett. Menyen har flere alternativer, og hun velger red snapper. Fisken er hvit og fast i kjøttet med en aning nøttesmak. Den grillstekte fisken er dandert på middelhavsvis, med olje og på en grønnsaksseng. Pommes frites er det eneste hun deler med Skipper'n. Og han får noen helt andre grønnsaker. Det er også et godt tegn.

Velg størrelse

Olivia er svært fornøyd med fiskeretten, og porsjonen er i hvert fall stor nok, på en biffrestaurant. Skipper'n må selvfølgelig ha stedets spesialitet. Her er indre- og ytrefilet opp til 300 grams størrelse, og her er grillspyd. Den svært tilstedeværende kelner anbefaler ytrefilet; indrefileten er nesten for mør. Så står valget mellom bearnaise, pepper- og konjakksaus, krydder- eller hvitløkssmør. Potetvalget er fløtegratinerte, pommes frites eller ovnsstekte.

Skipper'n stusser litt over at han ikke får spørsmål om hvordan han vil ha biffen stekt. Men når den kommer, er det ikke en klage i hans munn.

Kjøttet er fullt av smak, svært saftig og uten tvil mørt så det holder. Kryddersmøret er rene smaksfontenen, og soppen og småløken er vellykket følge. Han kunne nok nøyd seg med en 250-grammer, men når dette i tillegg skal være sunt, så er samvittigheten over å ha bestilt 300 gram ikke så svart.

Mett fest

På dette stadium i festen er egentlig både Olivia og Skipper'n mette og fornøyde, men desserten må jo også testes. Hverken issorbeten eller crème brulééen er av de minste i byen. Dessertnivået holder samme høye nivå som resten. Eneste lille minus er at den krispi toppen på brulééen er litt for tykk, og selve puddingen litt vel flytende. Men smaken er det lite å trekke for.

Kelneren er vennlig til stede og virker genuint opptatt av om vi er fornøyd. Dessuten er hans vinforslag, en toscansk Brolio, ypperlig i sitt prisnivå.

Spennende å se om Borggården holder nivået fremover. Og kanskje er maten hos naboene også bedre enn Skipper'n tror?