oslopuls mener

Si, si, simpatico

- Det var hyggelig å se at gråpapiret omsider er tatt ned, smilte bordvenninnen da vi skrittet mot relativt nyåpnede San Lorenzo i det gamle Storebrand-bygget. Og det som åpenbarte seg, er et lyst lokale med enkelt inventar, og for det meste pizza og pasta på menyen.

Men slikt er passe spise før man skal rekke en av høstens mange kinopremièrer. At vi skal få "the real thing", kunne servitørene borge for - samtlige kommer fra støvlelandet.

Forrettskartet frister med blant annet hvitløksdampede blåskjell (som også kan fås som hovedrett), ulike salater, bruschetta og crostinis. Nysgjerrig valgte jeg Dagens crostini - fire sorter. Og fikk fire stekte brødbiter: En bruschetta-variant med friske, saftige tomatbiter, en med tapenade, en med artisjokkpuré og en med parmaskinke. Så enkelt, så godt!

Bordvenninnen hadde valgt seg en salat med tomat, parmesan, rødløk og oliven. Her ga dressingen det ekstra smakspuffet som frembragte godlydene.

Det er pizza og pasta som utgjør hovedrettene, men det passet oss utmerket. Vi var lystne på å se hvor på "hitlisten" San Lorenzos retter ville havne.

Utgangspunktet var suverent: Min pizza, Del pizzaiolo, hadde knasende ruccola, parmaskinke, cherrytomater og både mozzarella og flak med parmesan. Med en tynn bunn, glovarm - og du kunne kjenne hvor ferske ingrediensene var. Bordveninnens penne San Lorenzo - pastarør med saliccia, parmesan, cherrytomater (igjen) og aubergine - ble likeså fortært med tilhørende henført smatting.

Vinvalget til, en Chianti Peppoli, virket noe stram ved første munnfull, men sto seg godt da maten kom til bordet.

Selv om vi kjente bukseknappen stramme, ville vi ikke gi oss før vi hadde testet husets tiramisù - selve ildprøven.

Bordvenninen ville gjerne utvide repertoaret og satset på Babbaini al limoncello - napolitansk kake med limoncellosmak. Dette skulle vise seg å være en herlig syrlig sak. Nesten like bra som min tunge, kraftige, deilige tiramisu, som var saftig uten å bli klissete, og likevel føltes den tørr og luftig! En kopp espresso for å få gluggene på vidt gap, og presto! på vei inn i kinomørket.

Her kommer skåret i gleden - selv om pizzaen smakte nydelig, var den åpenbart blitt saltet i overkant. Ikke slik at du kjente det med en gang, men utpå kvelden meldte tørsten seg.

Vi trodde det kunne vært nøttene til nightcapen etter forestillingen, men et senere besøk bekreftet mistanken. Det er synd, men vi håper på bedring til en annen gang. For de har også ta med hjem-tilbud.

FØR OG ETTER: Siden dette først og fremst er et stikk-innom-sted, er det rikelig med muligheter for dem som ikke skal rekke en forestilling, men heller slentre rundt i strøket.

Hele veien langs Vikaterrassen ligger stedene tett, mens 80-tallsnostalgikerne vil oppdage at Sjakk Matt, en av byens første cafeer med C, fremdeles holder koken. Ellers har Coco Vika utsikt mot Vestbanen og Aker Brygge, og god kaffe med mulighet for en liten avec. .

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!