SKIPPERN
Publisert: 06.11.09 11:48
Dette får du:
Miljø: Røft lagerlokale med bord rett på betongen, Men hyggelig
likevel, og gjestene har full kontroll på kokkene. Har allerede etablert seg
godt i nabolaget, selv om de sikkert må slåss om enkelte av kundene med
Peppes pizza rett borte i veien.
Meny: Liten, avhengig av råvaresituasjonen og kokkenes lyster. Tydelig
middelhavstouch på det vi smakte.
Pris: Forrett 95–125, antipasti 175, hovedrett 195– 240 og dessert ca.
80. Ett glass vin 76.
Andre bydelsbistroer:
Kampen
bistro, godt og rimelig i folkelig omgivelser.
Smia,
sjarmerende lokale og populær bydelskro på Vålerenga.
Olivia er ikke overbegeistret for å bli invitert med på spisemoro på Løren.
Hun husker fortsatt vår siste restaurant utenfor sentrum. Italieneren på
Skøyen var ikke spesielt bra, men Skipper’n lokker med at dette skal være
bydelsbistro med ambisjoner, slik som Kampen bistro og Smia på Vålerenga.
Dessuten er det jo artig å se seg rundt på Løren. Der har det de siste årene
grodd opp en helt ny bydel, ukjent for oss som stort sett bare kjører forbi,
på Ring 3.
Trerettersrykter
Tyskernes gamle kanonhall på Løren ble etter krigen overtatt av Forsvaret og i
1999 av utbyggeren Selvaag. I dag er ambisjonene å bruke Kanonhallen til
kultur. Og spisested. Kanon Bistro åpnet dørene i august, og ryktene om god
mat har også nådd Oslo sentrum. Særlig skal treretteren være et funn.
Så en søndag i oktober rusler vi inn de enkle og grove lokalene. Utenfra ser
det hyggelig ut, inne sliter Skipper’n mer med det dårlige lyset, men dette
er nok beregnet på de noe yngre som ikke må ha briller for lese menyen på
veggen. Menyen varierer fra dag til dag og er ikke så veldig stor, noen
forretter, et par hovedretter, oster og dessert. Og så treretteren,
selvfølgelig.
Kelneren er hyggelig, kjapp og forklarer villig vekk. Og ikke minst så spør
han til Skipper’ns store glede: Skal jeg finne litt godt som passer i
glasset?
Kanon Bistro åpnet dørene i august i den gamle kanonhallen på Løren. FOTO: ROLF ØHMAN |
Dagens treretter består av kremet skalldyrsuppe med reker, lammekoteletter og
husets is. Olivia velger en antipasti-tallerken og en langkokt okseknoke.
Antipasti er et utvalg av husets delikatesser som det heter, så Skipper’n
ofrer seg og blir med på den. Men gjestene rundt skryter fælt av
skalldyrsuppen. Skryte kan jo vi også gjøre, for i tillegg til de ytterst
velsmakende skinke- og pølsevariantene, er det noen skikkelig krypere av
noen oster! I tillegg er det velsmakende brød med pisket smør. Anbefales til
alle som ikke er helt middagssultne.
Fuktig godt
Glasset med noe godt i er Bourgogne Blanc som i hvert fall ikke trekker ned
inntrykket. Selv om været ute ber om rødvin og temperaturen i rommet det
samme.
Så var det lyset igjen, da. På den kraftige tallerkenen med lammekoteletter er
det ikke lett å skille alt helt fra hverandre, men godt er det uansett. En
sjy med touch av hvitløk og mye sopp piffer det hele opp. Det gjør også
glasset med rødt, Malvira Langhe fra Piemonte. Strålende lammefølge.
FOTO: ROLF ØHMAN |
Også Olivias okse med irrgrønn ertepuré er en gledelig opplevelse, kraftig,
norsk høstkost med en snev av Italia.
Så kommer kveldens eneste nedtur: Den hjemmelagde isen er ikke spesielt
minneverdig, om enn grei nok. Den lille biten tørr fabrikklaget fyrstekake
kan man godt droppe. Men hva kan man egentlig forlange av en treretter til
275 kroner?
Vi har i hvert fall oppdaget Løren og Kanon Bistro. Det er ikke siste
besøk. Så kan vi jo håpe at spiselyset kan bli litt bedre også?
