oslopuls mener
På stedet hvil
En treretter til 340 kroner med store porsjoner? Ja takk. Men spennende? Nja.
Dette får du:
Miljø: Minimalistisk, enkelt tremøblement i spiseavdelingen,
dessuten myke stoler og sofaer ved inngangen. Både ungt kaffe- og
drink-publikum og noe eldre som kommer innom for en enkel rett. Mulighet for
å spise i baravdelingen, da bestiller du ved disken.
Meny: Fire forretter og desserter, syv hoved- retter, mulighet til å
kombinere til en treretters, noe som lønner seg. Vinkartet er heller ikke
stort, til gjengjeld beskriver man hva slags mat de passer til.
Priser: Forretter 98-110, hovedretter 179-220, desserter 70-89. Vin på
glass 62/89, flaske 295-440.
Prøv også:
Jeromes:
98 for en treretter. Byens billigste?
Sosialen:
Litt billigere, litt bedre.
Arakataka:
God mat til gode priser.
– Du verden, her har det ikke skjedd mye, utbryter Bordvenninnen idet vi
kommer inn i lokalet i førsteetasjen på Venstres hus.
– Det må i så fall være at de har skrudd opp musikken, sukker jeg. Masete
rytmer passer ikke for en sulten og småfrossen sjel.
– Ikke vær så sur. Det blir sikkert bedre når du har fått i deg litt mat.
Heldigvis er det litt mindre larm i spiseavdelingen, og når vi har fått hvert
vårt glass vin og undersøker menyen, begynner skuldrene å senke seg.
– Så spennende, grillet pære med parmaskinke og ost, det vil jeg ha.
Valgfri treretter
Selv går jeg for kamskjell med hummerdillsaus, før jeg velger ytrefilet av lam
i håp om å jage vinterkulden ut av kroppen. Bordvenninnen har oppdaget at vi
kan sette sammen en treretter for kun 340 kroner. Hun har blinket seg ut
kveite, den dyreste hovedretten, til 220 kroner:
– Et kupp. Da blir desserten så å si gratis. Jeg tar sjokoladekake, siden
de også har pære til dessert.
Siden de også har crème brûlée på menyen, er det lett å bli med på tilbudet.
Kjøkken og Bar holder til i førsteetasjen på Venstres hus. FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE |
Vår vennlige servitør kommer ilende med brød, smør og vann, og snart er
forrettene på bordet.
– Store porsjoner, og kombinasjonen av skinke, blåmuggost og pære er veldig
bra.
Mine kamskjell er godt tilberedte, men ikke de mest spennende jeg har smakt.
Bordvenninnen istemmer etter en smakebit. Et pluss er at jeg får hjemmelaget
hvitløksbrød til, tykke skiver med grillstriper, men gode å ha når man skal
få med seg hummerdillsausen, som slett ikke er så verst.
Lammet er derimot en skuffelse, et stort stykke, men med et lass skivede
grønnsaker som heller ikke imponerer med smak, bare mengde.
Bordvenninnens kveite er betydelig bedre, nær perfekt tilberedt, med samme
hummersaus, men også med asparges og en luftig potetpuré. Det ser ut til at
jeg var den uheldige i dag.
FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE |
– Jeg aner ikke om jeg klarer desserten, stønner Bordvenninnen.
Servitøren sier at vi bare må si fra når vi er klare for etterrettene, så vi
lar heller den anbefalte, bløte italienske vinen smake oss litt til.
Sjokoladekaken er heller ikke småtteri, og kommer med frukt og bær, det samme
som crème brûléen, men jeg har fått en porsjon som er mulig å spise opp.
Lite spennende
FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE |
Siden vi har spist «på tilbud», er ikke regningen avskrekkende. Men Kjøkken og
Bar har stagnert i matveien siden de åpnet for drøyt ti år siden, uansett om
man er rause med porsjonene.
– De har tydeligvis mange stamgjester, og det kan man skjønne ut fra hvor
mye man får, mener Bordvenninnen.
– Jo. Men særlig spennende er det ikke.
DAGOBERT
Publisert: 21.01.10 07:20
Oppdatert: 22.01.10
Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!
