oslopuls mener

Det perfekte nanbrød

- Det føles som å lande i Syden midt på vinteren, sier Modesty: – Idet du trer ut på flytrappen, slår varmen, lyset og luktene knockout på hele sanseapparatet, og du blir intenst lykkelig og forventningsfull.

For et øyeblikk siden hadde hun følt seg som en frossen og klossete Bambi på isen ned Thorvald Meyers gate. Nå er hun varm av velvære, i en helt annen verden. Og det bare etter å ha åpnet en dør.

Indisk aroma

Døren inn til New Anarkali nederst på Grünerløkka er tung å dra opp. Innenfor er det lunt og varmt. Restaurantens indiske opphav er lett å identifisere gjennom krydderduftene som ligger tungt i luften. Chili, koriander, anis, kardemomme. Maleriene og fotografiene sladrer også. Og ellers er det mange morsomme indiske detaljer i det hyggelige lokalet.

Rommet er mer enn halvfullt en sen ettermiddag, men Willie og Modesty får velge selv blant ledige bord. Ingen av de to servitørene løfter så mye som et øyenbryn når de etter et par minutter vil bytte bord. Trekken fra døren er en skarp påminnelse om hvilken del av verden som venter der ute i virkeligheten.

Suppevær

New Anarkali er en liten familiebedrift, menyen er solid, men ikke veldig omfangsrik. Til forrett bestiller Modesty innbakte kongereker og Willie linsesuppe. Modesty vil fortsette med hvitløkskylling, mens Willie ikke helt greier å bestemme seg og går for mixed grill. En portugisisk rød Periquita er fint følge hele måltidet. Samt glass på glass med friskt isvann.

Det føles som å lande i Syden midt på vinteren, mener anmelderen om å komme til New Anarkali på Grünerløkka. FOTO: CARL MARTIN NORDBY

Willies linsesuppe viser seg å være akkurat som forventet. Sterk og varm, som skapt for norsk vinter. Modestys kongereker er sprø og saftige, men merkelig smakløse. Den skarpt røde tomatsausen på tallerkenen er heller ikke særlig sterk. Hun forsyner seg av de små skålene med saus som gjerne følger indiske bord: chili-, mynte- og koriandersaus, mangochutney og pickles. Overraskende nok er ingen av dem heller særlig sterke.

- Kanskje Anarkali er et indisk distrikt der de ikke krydrer maten så mye, tenker Modesty i sin kunnskapsløshet. Menyen vet å oppdatere henne: Anarkali er navnet på en blomst. Og en kongsdatter i et sørgelig eventyr.

Namen så lite!

Men om rekene er litt skuffende i all sin mildhet, er nanbrødet – selve syretesten – perfekt. Glovarmt, sprøtt, mykt og seigt smelter det på tungen. Men så bitte lite! Heldigvis kommer servitøren med nok et nanbrød og et fat med biter av grønn garlic chicken som freser på store stykker stekt løk.

Men jammen er kyllingen mild, den også. Og litt tørr. Modesty heller på knallrød tandoorisaus, frisk og rund, men absolutt ikke sterk.

Nanbrødet er perfekt på New Anarkali. FOTO: CARL MARTIN NORDBY

- Dette er ikke mer utfordrende enn farmors søndagsstek, sier Willie. På hans tallerken ligger ulike stykker tandooristekt kjøtt: kylling, kongereker, lam. Ingen av dem utpreget smakfulle.

- Her burde noen hvisket oss i øret at medium er i mildeste laget.

Søtt, fett og herlig

Til dessert flesker de til og bestiller indisk hjemmelaget is servert med pistasienøtter og krem. Isen er laget av innkokt melk, har litt fremmed konsistens og minner om smør og karamell. Men den smaker godt – og fyldig. Modesty tipper at kaloriinnholdet dekker behovet for de nærmeste månedene.

.

Det er hyggelig på New Anarkali, som etter at Rehmans la ned ved årsskiftet, er en av bare to indere på Grünerløkka. Og har man spist der én gang, vet man jo at maten må bestilles sterkere enn medium, skal den røske litt.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!