oslopuls mener





En svensk italiener på Løkka
Sats på sikre vinnere på Grünerløkkas nyåpnede pizzaparadis.
Dette får du:
Miljø: Interiøret kunne like gjerne vært loungen på et svensk
hotell. Men fint er det, hyggelig og rent. Rask og sjarmerende service.
Løkkaboere og turister på alle bord.
Meny: Italiensk fra a til å. 23 pizzaer, 7 pastaretter, klassiske
forretter som bruschetta og carpaccio. 6–7 hovedretter med fisk, kjøtt og
kylling. Bra utvalg i italiensk vin pluss for både musserende og dessertvin.
Pris: Pizzaer fra 105 til 159, pasta rundt 150 (men her kan man
bestille halv porsjon til 80), hovedretter rundt 230, desserter rundt 80.
Åtte av 11 rødviner fås på glass til priser fra 68 til 98.
– Jøss, jeg tror det har vært flere gjester innom her i kveld enn det den
forrige restauranten hadde i hele sin levetid! Modesty kikker på køen av
sultne spisegjester som venter på bord.
Lokalene i Thorvald Meyers gate er ikke til å kjenne igjen. Bortsett fra
murstensveggen med peis bak baren er det intet tilbake av merkeligheten
Baldoria, som i hele tre år klarte å klore seg fast i hjørnegården, og det
med forsvinnende lite besøk.
Merkelig
Det er lite merkelig med Mangiamo. Som navnet mer enn antyder (betyr la oss
spise) er menyen italiensk. Antipasti, pasta og pizza. Noen få hovedretter.
Tiramisu til dessert.
Lokalene er totalrenovert, med lilla prikkete tapet, eikemøbler,
60-tallsinspirerte lamper i taket, røde puffer, og det som faktisk er litt
merkelig: brun, gammeldags filt på gulvet. Bortsett fra filten, som gir
assosiasjoner til skolebibliotek og kontorlandskap, er alt veldig moderne og
svært stilig. Og svært glatt. Mangiamo minner kanskje mest om en
hotellrestaurant. Solid, pent og lite personlig.
Bedårende
Det både smaker og lukter italiensk på Mangiamo på løkka, men eieren er svensk. Det samme er som vanlig brorparten av servitørene. Uten at det gjør opplevelsen dårligere. FOTO: INGAR STORFJELL |
Det er til gjengjeld servitøren. Hun er ganske så knusbedårende. Svensk, blid,
ivrig påpasselig, behagelig tilbaketrukket. Er lynrask med vin og vann,
passer på påfyll og tomme glass. At hun tilsynelatende ikke har peiling på
når man serverer brød ved et måltid, blir en feil like avvæpnende som en
litt skjev tann i et ellers perfekt smil.
– Vil dere ha brød nå??? Hun er tydelig overrasket over Modesty og Willie som
ber om brød til forrettene.
– Litt pussig at hun vil servere meg brød til pizzaen, men ikke til salaten,
sier Modesty.
Synet bedrar
Pizza Ortolana (vegetar) med ruccola |
Foran henne står en stor tallerken med klassikeren caprese: skiver av tomat og
mozzarella, basilikum og en liten håndfull italienske oliven. Tallerkenen
ser veldig pen ut, men synet bedrar. Kjøleskapskalde norske tomater har
aldri vært godt. Mozzarellaen er også iskald. Sannsynligvis har de laget
salaten tidlig på formiddagen og latt den stå på kjølen til den ble bestilt.
Det samme gjelder Willies carpaccio.
– Jeg tipper at de har frosset kjøttet, skåret det opp halvtint og lagt på
tallerkenen. Da blir det ikke så lekkert når kjøttet tiner helt. Willie
løfter opp en skive mørt kjøtt. Brunrød kjøttkraft flyter under skiven.
En liten skål med antipasti: kapers, oliven og artisjokk er også hentet fra
det samme kjølerommet. Artisjokken smaker kaldt og lite annet. Det eneste
som var passe temperert i denne delen av måltidet, var vinen. Servitøren
heller opp rause glass med Pinot grigio.
Mustig?
FOTO: INGAR STORFJELL |
Men den dårlige starten er glemt når hovedrettene kommer på bordet. Willies
pasta med reker, blåskjell og sjøkreps serveres med en mustig tomatsås, for
å sitere menyen. Uansett hva det betyr, tomatsausen er himmelsk!
– Hvorfor får jeg aldri til å lage sånn hjemme? spør Modesty, som sin vane tro
rapper Willies mat når han ikke er oppmerksom. Sausen er glovarm og smaker
rent av tomat, hvitløk og basilikum og er nydelig følge til små skalldyr.
Modestys pizza er også deilig. Sprø, varm, seig og myk. Litt tam i smaken,
men det er kanskje straffen for å be om vegetarpizza.
Konkurrent
FOTO: INGAR STORFJELL |
– Ja, her får kvartalsnaboen Villa
Paradiso konkurranse, sier Willie. – Større utvalg pizza til samme
pris. Og pasta i tillegg.
Og tiramisu til dessert, smiler Modesty. Om Mangiamo taper på den ene
syretesten for italiensk kjøkken, nemlig carpaccioen, består de den andre
med glans. Tiramisuen er stor, saftig og kremete. Men crème brûlée-en er søt
uti det absurde: oppå sukkerlokket har de endatil strødd melis.
– Moralen er enkel, sier Willie. – Dropp forrettene, gå rett på hovedretten.
Del en tiramisu til dessert.
Les også
Ekte italiensk på Grønland
Vi har testet to av byens populære pizzasteder, og funnet den beste: Pizzaparadiset
Byens beste pizza: Himmelsk pizza
Pasta basta: Oslos fem beste italienere
Passe pizza på La Såda
Quiz: Test
hva du kan om Oslos restauranter
MODESTY
Publisert: 09.09.10 07:33
Oppdatert: 10.09.10
Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!