oslopuls mener





De gamle er eldst
Brasserie France feirer 20 år i høst, og det er stas å oppleve at det beste er ved det samme.
Dette får du:
5 Miljø: Mer fransk enn dette blir det knapt på gateplan i Oslo. Livlig, elegant og sjarmerende. Venner, kjærestepar, familier og forretningsforbindelser skulder mot skulder på sofaene.
5 Meny: Solid fransk med mange klassikere både blant forretter og hovedretter. Dagens fireretter som man kan velge én eller flere retter fra. Alternativ vinmeny, med forslag om ulike vin på glass til hver rett. Helfransk vinliste.
5 Mat: Gode råvarer lekkert tilberedt. Klassiske kombinasjoner med noen moderne tilskudd. Kanskje litt mindre porsjoner enn tidligere?
5 Service. Sjefskelneren har klippet av seg hestehalen, men ellers kjører han og resten av personalet samme hyggelige, litt røffe stil som de alltid har gjort. Kunnskapsrike og morsomme er de også.
4 Priser: Vinprisene ligger på rundt tre ganger polpris. Pluss for gode viner på glass og karaffel. Forretter fra 95 til 155 kr, hovedretter 225–265 kr. Skalldyrplatte 590 kr, men NB! Denne må bestilles senest dagen i forveien.
– Er blåskjellene laget etter samme oppskrift som for 20 år siden? Modesty mimrer om første gang hun smakte blåskjell med safran, for omtrent så lenge siden, i den samme sofaen hun har tatt plass i denne kvelden.
– 20? Nei, 32 år! roper kelneren. – De har vært på menyen hele tiden.
Grunn til fest.
Så hvorfor feire 20-årsjubileum? Navnet Brasserie France fikk restauranten først i 2005. Det er ti år siden restauranthuset fikk nye eiere. Og det var i 1979, for de nevnte 32 år siden, at danske Freddie Nielsen startet gourmetrestauranten d’Artagnan, Brasserie Frances storebror, med klare michelinambisjoner (nedlagt i 2005) .
Det var i 1983 Nielsen flyttet inn andre og tredje etasje i Øvre Slottsgate, og nå kommer alibiet for jubileumsfesten: Det var i 1991 han åpnet brasseriet A touch of France i lokalene på gateplan. Brasseriet var bygget opp etter modell av et brasseri i Toulouse, og har vært omtrent uendret siden. Bortsett fra navnebyttet, da.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Bygget på en modell av et brasseri i Toulouse |
Så det er kanskje feil å føle at man er kommet til Paris når man kommer inn i det lange smale lokalet. Umiskjennelig fransk er det i hvert fall. Atmosfæren er livlig, med klirrende glass, latter og dempet skrål. Det er svart/hvittfotografier, det er speilvegger og lange brunrøde skinnsofaer, det er messing og glassmalerier, hvite lampekupler og stramme servitører i svart og hvitt.
– Det er nesten så en savner lukten av franske sigaretter, smiler Willie og blar i en helfransk meny. Modesty bestemmer seg for å gjenoppleve ungdomsår og bestiller blåskjellene, Willie åpner med stekt andelever.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Kongekrabbe |
Servitøren er kjapt på plass og fyller en herlig hvit burgunder i glassene, serverer saftig hjemmebakt brød med fransk smør og passer på at vannglassene er fulle, alt mens han uavbrutt avslører inngående kunnskaper om vinmarkene vinen er hentet fra.
– Disse blåskjellene er verdt et lite jubileum i seg selv, sukker Modesty. I skålen foran henne ligger store, fete og saftige blåskjell i en glovarm kremet safransuppe med småskårne grønnsaker.
Østers |
Willie er ikke mindre fornøyd med sin andelever, svitset i pannen, perfekt stekt og dandert på en myk bit brioche. Grønne bønner og tre tynne skiver andebryst ligger lekkert dandert ved siden av.
Porsjonen er akkurat passe stor, han er fremdeles sulten når servitøren setter ned fatet med helstekt smørtunge foran ham.
– For en fisk! Også den er helt perfekt stekt, sier han. – Og man kan jo frykte at tilbehøret, stekt champignon, kapers og tomat vil overdøve den milde fiskesmaken, men den løftes heller frem.
En skål for fru Foss.
Den fete burgunderen er heller intet dårlig følge til fisken. Willie gjengir sitt yndlingssitat, et på ingen måte bekreftet Wenche Foss-utsagn: «Man sier at jeg er så glad i champagne. Det er helt feil. Det er hvit burgunder jeg ikke kan leve uten».
Klassikeren: Creme brulée |
De skåler for fru Foss og vinen. Modesty har gått over til rød Loire-vin, anbefalt av servitøren til hennes grillede lammemørbrad, like god og like lett å skåle med. Kjøttet er kort sagt fantastisk: Rosa, saftig og mørt med en deilig grillskorpe. Tilbehøret, persillestekt østerssopp og jordskokkpuré er originalt og velsmakende.
Heller ikke her er porsjonene større enn at de akkurat får plass til dessert.
– Og det er jo jubileum, så vi kjører på. Den store dessertvognen! Willie slår ut med armene og unngår bare så vidt å feie unna glassene med marinerte frukter som kneiser øverst på vognen.
Servitøren spør aldri hva de ønsker, men legger opp et helt lite bursdagsselskap på tallerkenen: De nevnte marinerte fruktene, sorbet, sitronterte, brownie, vannbakkels, makroner, sitronmarshmellows og crème brülée.
– Bare si ifra hvis dere vil ha mer, ler han og triller vognen videre.
Og det vil vi. Ikke i kveld, men ganske snart. En kveld på Brasserie France er blitt som en kveld med gamle venner. Det er ikke fancy, ikke trendy, det er nærmest litt traust, men det er sjarmerende, velsmakende og trivelig.
En smak av Paris rett ved Karl Johan |
MODESTY
Publisert: 05.09.11 13:44
Oppdatert: 12.09.11
Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!